Bursdagsfeiringer og bekymringer

Med hverdagen tilbake for fullt, flyr dagene unna før vi får sukk for oss her i Bustehjemmet. Etter at vi kom hjem fra ferie, har det vært full fart og jeg ser at det er blitt en hel uke siden sist jeg gav livstegn her på Bustebloggen. Slik var det jo ikke meningen at det skulle bli.

De siste dagene har gått med til bursdagsfeiringer og forberedelser til disse. Lørdag feiret vi bestemor, som fyller 70 i dag, med stort kalas. Av oss nærmeste fikk hun en bærbar PC, så nå venter hele familien i spenning på å få en ny Facebook-venn. Fredag fylte Bustemannen 25, og han ble feiret etter alle kunstens regler i går. Festen var riktignok ikke like stor som bestemors, men jeg kan skrive under på at det blir trangt om plassen når tretten mennesker skal stables på plass i vår relativt lille stue.

Sjokolade- og appelsinkake

Som den gode hustru og husmor jeg er, tilbragte jeg hele formiddagen i går på kjøkkenet, med egg og mjøl til langt oppetter genserermene. I kampens hete slo det meg at det muligens var en smule idiotisk å prøve ut ikke mindre enn to nye kakeoppskrifter når tiden var knapp og gjestene mange, men resultatene ble over all forventning, og gjestene var fra seg av begeistring. Nailed! Bursdagsbarnet var også fornøyd, så da kvitterer vi det som suksess og priser oss lykkelige for at det er ti måneder til neste bursdagsfeiring.

Sjokolademarengs med bringebær

Tross mye planlegging og forberedelser, har fokuset slettes ikke vært på kakebaking og bursdagspressanger de siste dagene. Truls R, husets seksårige marsvin, har vært ute av lage den siste tiden, og det har selvsagt bidratt til store bekymringer og tårevåte kinn i det matmor har sett for seg de verste scenarioer. Den ellers så matglade marsvingutten vår, stoppet gradvis å ta til seg mat, og raste ned i vekt. Selv ikke gulrøtter, livretten, ble rørt. Noe var alvorlig galt, og med hjertet i halsen ringte jeg og bestilte time hos veterinæren.

Marerittene om veterinæren og den skumle sprøyta var mange, men da vi kom dit i morges viste det seg at det "bare" var en jeksel som hadde vokst seg for stor og gjorde det leit å tygge. Truls ble lagt i narkose før de slipte ned tennene hans til riktig størrelse, og i ettermiddag fikk han komme hjem til buret sitt igjen. Gleden var stor over å få ham hjem i live! Bustemannen syns kanskje at behandlingen på et så lite dyr ble litt dyrt, men når man snakker om et familiemedlem som puster og gleder så lar det seg ikke gjøre å tenke i kroner og øre - uansett størrelse. Hadde det vært hans liv som stod og falt på 1 600 kroner, kan jeg tenke meg at han hadde blitt nokså pissed om jeg hadde valgt å bruke pengene på bestillingspizza og nye klær i stedet. I følge dyrlegen, har Truls fortsatt mange gode år igjen, så det var så absolutt verdt det.

Her er det straks tid for litt kvalitetstid med sofaen. Bekkenet er slettes ikke samarbeidsvillig om dagen, og det gjør at man må ta litt fler pauser enn hva man er vant med i løpet av en dag. Med fysikalsk behandling to ganger i uka, håper jeg å holde det noenlunde i sjakk frem til oktober, men jeg har innsett at jeg ikke lenger har full råderett over egen kropp. Bustemannen holder på ute i bryggerhuset i kveld, og det blir så fint der. Det er altfor lenge siden jeg sist hadde et innlegg om det vesle huset på tunet, men kanskje i morgen? Det er ikke så altfor lenge til det er helt ferdig, og jeg gleder meg til å vise dere resten. Bustemannen fortjener masse skryt for innsatsen!

Og jeg mener, er det bursdag, så er det bursdag!

Vel, vi blogges folkens! 

Ha en flott tirsdagskveld, også krysser vi fingrene for at sommeren er tilbake i morra.