Bustenellik: Bypatriot, sikkerhetskritiker, og skuffa over misterkåring

Så dere på NRK i går, eller?

Så dere den flotte byen min på TV i går?

Sarpsborg?

Ah, Sarpsborg ♥

Vi så ikke den flotte byen min på TV i går, for vi satt i salen under gårsdagens MGP-show. Og hvilket show! Vi var heldige og fikk gode plasser, like ved green room, og fikk således et lite gløtt av det som hendte backstage også. Kjendisene myldret rundt oss, og Christer Tornell satt så nærme at vi kunne ha kastet popcorn på ham og truffet. Dersom vi hadde hatt popcorn da. Det hadde vi ikke. 

Jeg stusser imidlertid noe på sikkerheten i forbindelse med gårsdagens arrangement. For det første så har jeg noe helt inn i hamper*va vondt i korsryggen i dag, etter å ha sklidd på glattisen foran inngangen. Det er jo én ting, men da vi skulle inn, kom det en slik stor, barsk kar og veskevisiterte veska mi. Om jeg hadde noen flasker i den? De to spisse strikkepinnene i storleik fem var imidlertid ikke noe å henge seg opp i! Jeg hadde ikke hjemmebrent i veska, men strikkepinner - dét hadde jeg faktisk.

Jeg mener... Hvilken potensiell fare kunne ikke de utgjort for Per Sundes for eksempel? Vesle karen? Strikkepinnene er jo omtrent like lange som Sundes selv, og hva om jeg tilfeldigvis skulle mistet den ene pinnen, hvorpå Sundes tilfeldigvis hadde tråkket på den og den pinnen tilfeldigvis hadde kommet til å spidde ham i øyet som en annen rive? Sånn tilfeldigvis? Ikke at jeg har noe i mot Sundnes, men man må da tenke sikkerhet? 

Jo! Også er jeg litt skuffet over at ♥ pappa ♥ ikke ble Mr. Sarpsborg. Han hadde jo fortjent det så! Gratulerer til min gamle lærer Knut med tittelen, men pappa hadde fortjent den mer syns jeg. Pappa er jo tross alt pappa'n min! Helten min. For meg vil det alltid finnes kun én Mr. Sarspborg, pappa, og hadde Sigrid møtt deg, tror jeg nok hun hadde vært enig.

Litt brannskader i panna etter pyroshowet til Susperia, og øresus som følge av hørselskade påført av fansen til Use Me og The Lucky Bullets som satt henholdsvis bak oss og foran oss (vi satt midt i en klynge av familie og nærmeste venner til deltakerne), må man jo bare regne med. Kvelden forøvrig var vellykket på alle måter, og som ektefødt Sarping er jeg fantastisk stolt over å være nettopp det. Sarping. 

I dag ligger vi rett ut på hver vår ende av sofaen. Trøtte. Slitne. I dårlig form. Vi var klinkende edru helt til vi gikk og la oss 23.30 i går kveld, og krysser fingrene for at det ikke er en ny runde med sykdom som er i ferd med å erobre Bustehjemmet atter en gang. I ovnen står det som snart skal bli til deilig, hjemmelaget Napoleonskake, og vi satser på en fin søndag i slow motion. 

Jeg håper søndagen din er fin også.

Vi blogges! 

Og frem til det, kan du jo melde deg på give away om du ikke alt har gjort det?

(Jeg har kommentarmoderering, så ikke få noia om kommentaren din "forsvinner".)