Strykeromsstæsj

Jeg klikket meg inn på Bustebloggen, og fikk nesten sjokk!

117 følgere? I går var det da "bare" 114?

Her går det unna om dagen, og det er så moro!

Hjertelig skal dere være alle sammen.

I går kveld fikk jeg det plutselig for meg at jeg Bustemannen skulle henge opp et par hyller over langbenken på strykerommet, og som tenkt, så gjort. Etter middag i dag, har jeg kost meg med å stæsje dem opp litt. Det er ikke det at hylleplassen har blitt brukt til så mye nyttig kanskje, men det viktigste var egentlig å øke trivselfaktoren litt på et rom som ellers blir litt glemt.

For eksempel har jeg endelig fått en plass til den gamle symaskinen jeg arvet etter mamma. I lyset som traff den fra taklampa, så jeg at navnet Olga Sebora var risset inn i metallet. Mon tro hvem hun var?

Jeg har den siste tiden forelsket meg helt i disse gamle hollandske krukkene, og jeg er så heldig å eie flere. Bare sånn helt tilfeldig, liksom. I mangel på et annet sted å oppbevare stearinlysene, puttet jeg dem likegodt i en krukke, og jeg syns i grunnen det ble ganske fint.

Heklede gardiner og Norgesglass har også fått hylleplass. Bustehjemmet er fylt til randen av Norgesglass, og jeg simpelthen elsker disse anvendelige glassene. De kan jo brukes til alt! Også pynt.

Strykerommet forøvrig er ikke mye å skryte av, men det duger nå til sitt bruk. Her tørker vi klær, stryker klær, oppbevarer duker, gardiner, vaser og alt annet dilldall. Det er et vaskerom uten vaskemaskin. Rett og slett. Ja, også spiserom for Soodus og Selma, da. Maten deres oppbevarer vi i disse praktiske metalldunkene. Enkelt og tilgjengelig når små, sultne puser tror de dør av sult når som helst.

På strykerommet henger også en fiffig sak vi fikk i bryllupet vårt av mamma. Eller, Bustemannen fikk den, slik at han kunne holde litt kustus på sin temperamentsfulle kone. Alle gjestene har skrevet navnet sitt på kjevla, og den henger altså på veggen som et hyggelig minne.

Og apropo veggkunst. Strykerommet er også et egnet sted til å henge opp egenprodusert kunst. For joda, jeg glimter til med min kreativitet innimellom, jeg også. Men, det er ikke mer å skryte av enn at det henger litt sånn gjemt på et rom ingen besøkende er.

Jeg vet det er noen som er litt nysgjerrige på Bustehjemmet.

I den grad jeg blogger om interiøret her i gården, er det jo

for det meste detaljblogging. Jeg føler liksom ikke at det er så mye å

"makroblogge" om. Det har tatt tid å bo seg til, og et hus blir ikke et hjem

over natten, men det kommer seg. Det gjør også klesvaska.

Sjekk tomt tørkestativ! Det tilhører sjeldenhetene, altså.

Men, nå kaller sofaen og NRK. Gullrekka here I come. 

Ha en flotters fredagskveld, folkens!