Året tjue-ti – et maraton på listeform

Siden jeg lovte at dere skulle få lese årets julebrev, er det vel kanskje snart på tide? Det blir et langt innlegg av slikt, men et løfte er et løfte. Lurer du på hvorfor alle dyrene er ikledd englevinger, burde du lese om Ulv i fåreklær, dersom du allerede ikke har gjort det.

Så var det plutselig tid for å forfatte et julebrev igjen, da. Snaue to A4-sider skal oppdatere deg på hva som har skjedd i livene våre siden julen i fjor. Etter å ha tenkt både lenge og vel, har vi i fellesskap klonkludert med at det er strengt tatt ikke stort. Etter å ha bladd gjennom almanakker og andre hjelpemidler, har vi imidlertid kommet frem til at året tjue-ti har bestått av følgende hendelser:

• Ni besøk til dyrlegen. Hovedsakelig forårsaket av sterk søskenkjærlighet mellom Soodus og Selma. I skrivende stund er begge friske og raske, men de er fra nyttår av utstyrt med en egen budsjettpost kalt ”Er’re mulig?”. Herr og fru Marsvin, Truls R og Martha, lever imidlertid i et harmonisk ekteskap i en vertikaldelt tomannsbolig på ett plan. Vi har trua på særbo.
• Vi har hatt besøk fra Estland. Vår gode venninne, NN, var her i 17.mai-uka.
• Vi har fått det bekreftet én gang for alle: Telttur og regnvær opptrer samtidig. Når man selv i Danmark våkner med våte dyner daglig i én uke, kan man fastslå at myten er bekreftet.
• Husets mann har tilbrakt én uke mer enn sin kone i telt. Han var nemlig på speiderlandsleir på Lista i juli. Alltid beredt.
• Mannens kone var nevnte uke hjemme. I løpet av den uken, ryddet hun skuffer og skap så grundig, at ingen lenger vet hvor de røde juleputetrekkene har blitt av. Med litt hell, vil stua til påske kunne pyntes med røde juleputer.

• Vi ser stadig på TV. Det krangles i den forbindelse for det meste om hvorvidt vi skal se på kunnskapskanalen Discovery, eller det mer kommersielle TV3. Ni av ti ganger taper kona; da…
• … bruker hun heller tid foran dataen hvor hun blogger om blondebånd, Norgesglass og små hendelser fra en hverdag som nok ikke er så begivenhetsrik som mange kanskje skulle tro, siden vi alltid har så dårlig tid. Man må ha kondis for å leve. Og mange klokker.
• Bustemannen svinger hammeren som aldri før, og bryggerhuset vårt går huset vi bor i en høy gang, så flott som det har blitt (og dette bloggifiseres selvsagt senere). Det er riktignok en stund til det er ferdigstilt enda, men man kan ikke bare jobbe heller…
• … innimellom må man også spise kake. Det har blitt mye kake det siste halvåret. Bustenellik selger boller og brød når hun ikke leser ingeniørmatematikk.
• Huset vaskes grundig annenhver fredag, mens vaskemaskinen går jevnt og trutt. Tørketrommelen ble for øvrig byttet ut i sommer, lik som vann-og kloakkrørene ble det i høst. Ja, for ikke å forglemme glasset i verandadøren som sprakk i vinter når det var -25. Er det ikke det ene, så er det det andre. Hos oss også.
• John Cleese var i Oslo i september. Det var vi også. For en mann! 

 Sitater av året:

 ”Gjør Oslo farlig. Bønder i byen. Er dette Sinsenkrysset?”

”Burde ryddet. Selv når jeg tar av meg brillene er det rotete.”

”Du snorker ikke. Du uler!”

”Har lyst på muffins til frokost, men jeg har jo ikke muffins. Man skal møte mye motstand her i livet… Sukk og dobbeltsukk og nesten trippelsukk.”

 ”Dusteteknologi!”

 ”Koser seg med en helt vanlig søndag… Katta dynkes i pyrisept, mannen går amok i hårproduktene, og jeg? Gir opp.”

 ”Hva med litt muggen gulost til pastaen, kjære?”

 ”Jeg lurer på hvordan fluer tenker?”

 ”Jeg går snart ut og lapper til isbilsjåføren.”

 ”Hvorfor spiser menn alt de kommer over? Pølsa mi!”

 ”Når du ligger på alle fire og stryker gulvteppet, er du enten nøye, eller så er gulvteppet veldig skrukkete.”

 ”Jeg multitasker med klesvask, hammer og spiker.”

 ”Selma er sint. Hun er sulten og fet. Jeg er nervøs!”

 ”Du er et hverdagsuhell du, vennen min.”

 ”Få nesa mi!”

Og slik går dagene. Den ene er til forveksling den andre lik, og plutselig var det mandag igjen. Med tunga godt plantet under skosålene, og armene på slep, haster vi videre i livet, mens vi puster og peser som en flodhest på ball. For jo da, tidsklemma har taket på oss også. Men lørdager, da slapper vi av. Da krangler vi ikke engang om hvilken TV-kanal vi skal se på. Da åpner vi en pose Bamsemums og besørger valuta for lisenspengene, før vi sovner på sofaen under rulleteksten til Sjukehuset i Aidensfield. Voksenlivet er spennende.

Nå er det snart jul, og det er faktisk litt spennende det også. Husets O Store Organisator startet de to første ukene av julestria på sofaen, utslått av influensa. Ingenting har gått som planlagt, og julekvelden vil med all sannsynlighet komme som, ja nettopp julekvelden, på kjerringa. Vi velger imidlertid å tro at det blir jul i år også, selv om familien Hybel fortsatt skulle ha adresse Under Sofaen, og kun fire av syv slag kake er i boks. Vi registrerer at vi i etter endt julefeiring i fjor, evaluerte det dit hen at vi ikke skulle fylle hver desemberdag til randen i tjue-ti, men vi er visst ikke så flinke til å lære av egne feil.

Men skulle du sett! Jammen har vi ikke klart å oppdatere ingenting på tilmålt plass i år også. Da gjenstår det bare å ønske deg og dine en riktig glædelig jul, og et godt nytt år. Nytt brev følger om et år."

 Julehilsen fra

  

(og Bustemannen da, selvsagt)