Murphys betingede lov

Murphys lov sier at ”alt som kan gå galt, går galt”. Heldigvis er det i Bustehjemmet snarere unntaket som bekrefter regelen. Bortsett fra! Bortsett fra når Bustemannen er bortreist. Da skjer alt. Alltid. Som regel er dette ”alt” i Bustehjemmets sikringsskap.

Vi er ennå ikke så urbaniserte og moderne at vi i Bustehjemmet er utstyrt med automatsikringer. Her er det de gode gammeldagse skrusikringene som gjelder. For de av dere som ikke kan erindre hvordan disse skrusikringene fungerer i praksis (sett fra en jentes ståsted), kan jeg kort fortelle at først må man lete seg frem til en sikring som har mistet perla, deretter må man skru løs sikringen, bytte ut innmaten (forutsatt at man har flere sikringer på lager selvsagt), og skru den på plass igjen. Enkelt og greit – gjort på fem minutter.

Søndag var kimen til all verdens problemer også lokalisert til sikringsskapet. Trodde jeg. Etter å ha vasket ikke mindre en syv maskiner med tøy lørdag, var tørkestativene på bristepunktet da jeg søndag morgen satte på tørketrommelen for å tørke sengetøy. Vi gjør det slik i Bustehjemmet. Tromle, tromle, stilt. Det var da merkelig. Jeg trykket litt her, og trykket litt der. Stilt. Jeg prøvde vaskemaskinen som også viste seg å være død. Jeg tok en titt i sikringsskapet og konstaterte at ikke mindre enn tre av syv perler lå løst, hvorav den ene tilhørte hovedsikringen. Merkelig, for det var lys i alle rom.

Til tross for at skomakerens barn har dårlig med skotøy, kommer det likevel noe godt ut av å være gift med en snekker; han kjenner jo så mange. Deriblant tre elektrikere. To av dem befant seg på samme sted som Bustemannen, men tredjemann befant seg i umiddelbar nærhet. Nemlig så nær at han var på vei allerede før uhellet var ute. Murphy fikk hvertfall ikke tak på elektrikeren selv om han fikk kontroll over alt annet. ”Ja, jeg skulle hente noe verktøy som jeg skulle få låne av Bustemannen, jeg?” ”Ja, selvfølgelig, men kan du hjelpe en jomfru i nød i samme slengen tror du?” Jo, han kunne da det, og jeg forklarte ham, på jenters vis, om tørketrommelen og sikringsskapet.

Han lette og han lette, men tørketrommelen forble død. Tørketrommelen, som er plassert på badet, oppå vaskemaskinen, ble lempet ned, skrudd fra hverandre, og undersøkt. ”Nei, her er det ikke mulig å finne noen feil. Enten må du sende den til reparasjon, eller så må du kjøpe en ny. Alternativ to er nok vel så billig som alternativ en.” Ja, ja, sånn kan det gå. ”Hvor i alle dager skal jeg gjøre av det gjøre av det våte sengetøyet nå? Alle tørkestativene er jo fulle,” tenkte jeg. ”Skal vi likegodt lempe den ut i stedet for tilbake på plass, eller?” Vår venn elektrikeren er en driftig kar, som liker å få ting gjort. ”Ja, jo, hvorfor ikke?”

Like etter at elektrikeren dro av gårde, med det verktøyet han var kommet for, ringte Bustemannen.

”Nå, åssen står det til hjemme?”

”Jo, nå har vi akkurat flyttet tørketrommelen ut i skjulet” gaulet jeg fornøyd i min ende av tuten.

”Vi? Tørketrommelen? Skjulet?” Hadde kona gått helt fra konseptene?

I et lite anfall av ”dette klarer mor” var det like før jeg dro av gårde til elektrisitetsforretningen og kjøpte en ny, men da jeg kom på at mannen ikke hadde vært dumdristig nok til å la VISA-kortet ligge ubevoktet i Bustehjemmet en uke, i tillegg til å ha den store bilen med seg på tur, lot jeg det bli med tanken. Tørketrommel er jo tross alt bare luksus, og luksuriøs tøyvask kan jeg klare meg uten en uke. Vaskemaskinen lever jo tross alt i beste velgående fortsatt…

Skjønt, man skal aldri si aldri når Bustemannen er bortreist.

 P.S. I morgen trekkes Bustebloggens give away. Fort deg og trekk et lodd eller to!