Staselig besøk

Først og fremst vil jeg bare få si tusen takk for hyggelige kommentarer på forrige innlegg. Jeg blir så glad når noen tar seg tid til å legge igjen noen ord hos meg, så det må dere bare fortsette med!

I dag er det tirsdag, og påskeferien er over. Dagen begynte hardt og brutalt når klokka ringte 06.35 i dag morges. "Stå opp din gris, stå opp din gris" ljomet det i soverommet - det er min mann som har vært så elskverdig å synge inn en vekkerklokkelyd til meg. Klokka åtte kom jeg til skolen, og der var det nesten helt tomt. "Har jeg stått opp så tidlig, også er det ikke skole?" var min tanke - du vet hvordan det er. Heldigvis (?) var det fysikk og matematikk som vanlig. Deretter bar det rett til naprapat for nok en behandling av den forstatt så stive nakken, og derfra til synsyndersøkelse. Nå er jeg sikkert snart blind.

I går hadde vi staselig besøk, må du tro. Da kom nemlig min kjære oldemor på besøk. Hun fyller 92 tirsdag til uka, og det er ikke en alder til å kjimse av. "Dere kan da ikke utsette bursdagsfeiringen min til søndag?" utbrøt hun påtatt indignert da hennes barn forkynte at ingen var hjemme på selve dagen. "Så lenge er det jo ikke sikkert at jeg lever!" Ingen bekymrer seg nevneverdig for det, for dama er sprek som bare det, alderen tatt i betraktning.

Å få oldemor på besøk er ingen spøk, og det var stor ståhei i heimen i går formiddag før hun gjorde sin entre. I den grad jeg ligner på noen i det hele tatt, er det oldemor, og vi er perfeksjonister til fingerspissene. Vi snakker tellekanter på alt fra underbukser til kjøkkenkluter, og oldemor skulle neimen ikke få dra fra oldebarnet og fortelle "fru Uleberg" om hvor forferdelig det så ut hjemme hos meg. Så langt derifra! Så i går strøk vi duker etter alle kunstens regler, tørket støv og stekte vafler. Mannen lagde til og med sjokoladepudding! Når oldemor og resten av gjestene stod på trappa klokka to, var huset strøkent, og de luktet kaffikos i hele huset.

Det var stor stas for oldemor å se igjen spisestua vi har arvet etter hennes svigermor, og at syltetøyskåler og kakefat fra hennes egne skaper stod på bordet. Hun er jo så fortvilt over barna sine som ikke eier smak og forstand. Vi hadde noen koselige ettermiddagstimer rundt salongbordet, og jeg kjente på en følelse av takknemlighet: Tenk å være 23 år gammel og få ha oldemor på besøk! Jeg er glad for at mine foreldre lot meg få lære oldeforeldrene mine å kjenne, og at de bidro til at jeg skulle få et godt forhold til dem. Fire av oldeforeldrene mine døde før jeg ble født, og i dag har jeg riktignok bare oldemor igjen, men det er neimen ikke verst med tanke på min egen alder. Å besøke oldemor er alltid stor stas, for hun har så mye spennende å fortelle. Dessuten er hun så morsom, og selvironien er det ingenting i veien med. Hun er et stort forbilde, og jeg håper på å få beholde henne enda noen år.

I tillegg til å se at de gamle tingene blir godt ivaretatt her hjemme hos oss, var det dessuten stor stas med dyra våre. Hun fikk hilse på Truls R, det ene marsvinet, og hun ble godvenn med Selma. Hun lå så pent og stille i kurven sin (som også er fra oldemor) i fanget hennes, og fikk masse kos og var så fornøyd.

Det var en hyggelig ettermiddag som vi kommer til å huske lenge, og det er et fint minne å ta med videre i hverdagen. Hverdager er det nok av utover, og om to små måneder er eksamen i gang. Huttetu! Nå er det kveld igjen, og jeg sitter her og lurer på hvor dagen ble av. Det går så fort!

Hvordan har din dag vært?