Kindereggdagen

I går var det den store kindereggdagen (som min kjære kollega så fint kalte det) - tre i én: Morsdag, Valentines Day og Fastelaven. Morsdagen ble naturlig nok ikke feiret her i huset, men jeg kjøpte nå et lys til mamma og sendte en ekstra tanke ut i det store hvaenndetmåttevære.

Her i gården har ikke Valentines Day blitt markert siden 2005 - vår første sådan. Siden min kjære er under middels interessert i slike dager, tok jeg det for god fisk når han tidligere i uken forklarte at han skulle få en kamerat til å hjelpe seg med bryggerhuset vårt (som vi totalrenoverer). Fisken var imidlertid svært dårlig, for ingen kamerat dukket opp. I stedet hadde mannen i mitt liv kjøpt grillpølser, Stratos og laget pinnebrøddeig, og planlagt en hyggelig utflukt i skogen. Skjønt, skog og skog, for en bondeknøl og et skogstroll skal det mye til før jeg godtar noe som skog, men den diskusjonen lar vi ligge for nå. Uansett, ut i naturen bar det, med sekk på ryggen, hånd i hånd. Solen skinte fra skyfri himmel, og gradestokken viste (desverre) plussgrader for første gang i år - et deilig februarvær! Vi fant oss en fjellknaus, min kjære lagde i stand et bål, og pølsene ble puttet på pinne. Få ting kan måle seg med bålgrillede pølser! Til dessert var det altså pinnebrød med stratosbiter i. "Du er akkurat som ungene", utbrøt min utkårede i det jeg spurte for femte gang på ti minutter om pinnebrødet mitt snart var ferdig. Personlig har jeg aldri smakt et "ferdig" pinnebrød; det skorter på tålmodigheten når jeg venter på noe som er så godt som pinnebrød. Etter skogsturen, hadde jeg et sangoppdrag, men på kvelden var det tilbake til Valentinesstemninga, og dagen ble avsluttet med The Holiday.

Det var også fastelaven i går, og planene var store med tanke på bollebaking. Maleprosjektet mitt (oppdatering kommer snart) ble imidlertid altoppslukende i helgen, så de bollene får vi ta neste helg i stedet, tror jeg. Fastelavenssøndag innleder jo som kjent fastetiden, og på alle kanter rundt meg har folk i alle år fastet; noen har kuttet ut Facebook, andre sjokolade, noen kantinebesøk, andre TV, atter andre har kuttet ut mat i disse førti dagene frem til påske. Selv har jeg aldri kastet meg på denne fastebølgen, men i år tenkte jeg å gi det en sjans. Med "Anything you can do, I can do better" som alternativ themelåt (det var dette med livsløgner...) og en sterk trang til å gjøre ting in my way har jeg avgjort at min faste skal ha sin egen lille vri. Som perfeksjonist er jeg min egen største kritiker, og jeg er en tøff kritiker. Dette medfører at jeg ofte, nei, vent, alltid, er hard mot meg selv. I fastetiden har jeg tenkt til å forsøke å avstå fra å straffe meg selv så hardt for alt mulig, og heller være litt snill mot meg selv. For å være litt snill, har jeg tenkt til å forsøke å gjøre meg selv litt gladere. For å bli gladere, har jeg tenkt til å tvinge meg selv til å bli flinkere til å se de små tingene her i livet, for det er de tingene som etter sigende gjør deg lykkelig. Så, hver eneste kveld skal jeg notere ned tre ting som i løpet av dagen har gjort meg glad. Når jeg ser på listen over "dagens gladsaker" kan jeg jo bli glad én gang til! "Du skal leve livet slik at når du blir gammel, så kan du se tilbake på det og leve det én gang til med glede." Å finne disse tre tingene er faktisk lettere sagt enn gjort, det er noe med at du ikke ser skogen for alle trærne, ikke sant?

Har du noen fasteplaner?

Hvis ikke, utfordrer jeg deg til å skape en gladere hverdag!