Still going strong

Dårlig samvittighet etter en litt "guttete" kommentar til maleprosjektet mitt, var nok i går kveld årsaken til at min kjære så gjerne ville ha meg til å ligge på armen. Svaret mitt var nei hver gang han spurte. Riktignok har min kjære en varm personlighet, og han holder, som de fleste andre, en temperatur på 37,5°, men den varmen var ingenting mot hva min kjære Ludde kunne tilby i går. Etter en dag med arbeide i stillinger jeg ikke visste jeg var kapabel til, var det godt å ha noen til å varme stive, verkende lemmer. Følgelig var det Ludde som var i skudde' (den var tørr, den!) i går kveld, og som har fått æren av å holde rundt meg i natt. Til din opplysning, så er Ludde min kjære varmeflaske!

Jeg ble i går, like etter at jeg skrøt av mitt testosteron, den stolte eier av tre malekoster og fem liter med maling. Jeg kom et godt stykke på vei, og er veldig fornøyd med resultatet så langt. Til tider har det føltes ut som om veggene har kommet og spist meg i dette rommet, siden det er så lite, men det er det slutt på nå. Det blir så lyst og fint! Masse arbeide gjenstår, og jeg må innse at å male tar litt lenger tid enn jeg husket at det gjorde, men jeg er fortsatt ved godt mot. Fortsett med bollespisinga, dere mannfolk!

Forresten, er det noen som vet om det tar lang tid å få vannbasert maling ut av håret? Til vanlig farger og striper jeg håret hos frisøren, men på mitt "det kan bare lillebror (les: Bustenellik), og ingen fler enn han (henne)"-vis klarte jeg å plassere bakhodet opp i en liten dam av maling. Panneluggen har også fått seg et strøk...

Nå er det på'n igjen!

Ha en fin lørdag!