Reisememoir - del 2

I Tartu var det som sagt litt mer action for vår del. Her har tilfeldighetene gjort det til at vi har fått flere venner, og det er hyggelig å komme på besøk. På veien fra Tallinn til Tartu er det lite å se på (som langs alle andre hovedveier), men det er imidlertid én fascinerende "gjenganger" langs disse snaut 20 milene: Vi snakker neppe flermannsbolig for småspurv...

Når vi ankom Tartu, fikk vi oss et lite sjokk; vi hadde av ukjent årsak blitt oppgradert på hotellet, og dette var det som møtte oss:

Vi hadde rett og slett fått hotellets største suite! Rommet var digert, og senga svær (2,5m x 2,5m!). Badet (selvfølgelig med gullkraner) rommet sikkert to bad på størrelse med det vi har her hjemme.

Vi ble aldeles målløse. Servicen ved hotellet var dessuten upåklagelig, og frokosten var nydelig (à la carte meny). Og selvfølgelig måtte vi ikle oss morgenkåper og ligge på senga og drikke champagne; "Ja vi fattige lever godt; tjener lite og lever flott" som bestefar sier.

Men, ingen suite uten en bra dress, og det var dette som førte oss inn i turens mest komiske situasjon. Vi la i vei til Kaubamaja (butikkjede) og styrte retning herreavdelingen. Som enhver annen nordmann i utlandet, gav nok også vi lyd fra oss. Selv om vi tydelig hadde behov for hjelp, var det ingen som rakte ut en hjelpende hånd (antakeligvis fordi vi ikke snakket estisk skulle det senere vise seg). Min bedre halvdel måler ikke mindre enn to meter på sokkelesten, og det er således ikke bare, bare å finne en dress i riktig størrelse! Etter et kvarters tid ble imidlertid den ene ekspeditrisen, Ellen, veldig så ivirig til å hjelpe til. Dette, fant vi ut, skyldtes at vi hadde fått med oss en dress til 11 000 EEK (!) til prøverommet! Målet var selvsagt ikke å kjøpe en så dyr dress, men vi fikk nå hvertfall hjelp. Problemet var bare at Ellen ikke kunne et ord engelsk! Faktisk kunne vi mer estisk enn hun kunne engelsk, og å gjennomføre denne handelen uten noe særlig språk var ikke bare, bare. Heldigvis er jeg god på tall, og vi hadde med en liten lommeordbok. Så med "üks püksid" og "seisine särk" og liknende enkle fraser på ordbokspråk, kom vi oss i mål og fant til slutt en flott dress, skjorte og slips til min kjære. Vi lo oss skakke underveis, og til alt overmål jallet det stumfilmmusikk à la Entertainment ut fra Kaubamajas høytalere. Når vi endelig kom oss til kassa fikk vi ikke lov av Ellen å betale! Hun ba oss skaffe kundekort (tilsvarende vårt coop-kort) som ville gi oss "soodus" (et ord hun forøvrig brukte fem minutter på å finne i ordboka vår, men som vi selvfølgelig kunne). Så, hun sendte oss avgårde for å skaffe et kundekort, og vi så gjorde. Etter en god time var antrekket i boks, og livene våre forlenget (i det en god latter forlenger livet). Med ny dress, var vi dessuten klare for å feire nyttårsaften!

To be continued...