Reisememoir - del 1

Den planlagte reisedagboken ble det liksom aldri noe av, men jeg gir meg ikke så lett og prøver igjen - denne gang med en memoir light (eller hvilken genre dette havner innunder; velg selv).

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, lider jeg av flyskrekk. Min interesse for fly begrenser seg kort og godt til å overleve, og avreisedagen (28.desember) var for meg et lite helvete. Jeg er (desverre?) velsignet med en livlig fantasi, og alt jeg kunne se for mitt indre øye denne dagen var oksygenmasker som dinglet fra flytaket, blålys, blod, livet passere i revy - kort sagt: flystyrt. Fornuften min jobbet hardt denne dagen for å overmanne fantasien, men jeg tror jeg skal rykke inn en anonnse i lokalavisa i nærmeste fremtid: "Ny fornuft søkes. Lønn etter styrke og evne til å foreta realistiske analyser." Dopet på kjente og ukjente (!) medikamenter kom jeg meg nå i allefall gjennom flyturen, og jeg kunne atter en gang sette bena trygt på estisk grunn.

I Tallinn var det like mye vinter som her hjemme, men "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær", så vi kledde på oss og kom oss ut. Tallinn er kjent for sin gamleby, som er helt fra det 13.århundre, og man kan ikke besøke Estland uten en tur i denne. Vi har med tid og stunder blitt lommekjente i gamlebyens trange smågater, men det er alltid spennende å komme dit, for man oppdager liksom alltid noe nytt likevel. På denne turen var vi heldige og fikk med oss Jõuluturg, som er et julemarked som holder åpent i hele desember. Her selges masse forskjellig brukskunst og annen kunst, som for eksempel strikkede klær, smijernsartikler, tresløyd, keramikk og mye annet spennende. Vi handlet ikke så mye der, men jeg fikk meg en ny lue som varmet godt i flere minusgrader.

Jõuluturg

For oss er Estland blitt vårt andre hjemland, akkurat som Sverige - man er liksom ikke i utlandet selv om man er i Göteborg (eller Tallinn for vår del). Vi føler oss ikke som turister lenger, og dagene i Tallinn brukes derfor ikke lenger til å trave gate opp og gate ned, sightseeing og you name it. Nei, i stedet benytter vi anledningen til virkelig å slappe av, og vi er mestere i å sitte på kafé og gjøre ingenting. Slik kan vi sitte i timesvis og bare titte på folk, lese litt i en bok... Blir vi lei, går vi bare til en annen kafé.

En god og varm kopp kakao på Café Reval

Som jente er også jeg helfrelst på shopping, så det hender jeg plasserer mannen alene på kafé, tar med meg lommeboken hans og trasker i vei på egenhånd. De har mange spennende butikker som vi ikke har her i Norge, og som følge av kronekursen er shopping i Estland som å gå på et evig 50 % -salg. Hvordan kan man ikke like det? Kofferten veide litt ekstra på vei hjem, ja.

Etter et par dager i Tallinn, satte vi kursen mot Tartu, en by omtrent 20 mil sør for Tallinn. For å komme oss dit, benyttet vi oss av Estlands kollektivtransporttilbud og tok bussen. For to voksne betalte vi 150NOK, så det kan trygt sies at Estlands myndigheter ligger et godt stykke foran de norske hva kollektivtransport angår. (Den tråden har jeg imidlertid ingen planer om å ta opp her og nå.) I Tartu var det for vårt vedkommende litt mer action enn i Tallinn.

To be continued...