... dager igjen

Jeg er en person som ytterst sjeldent lever i nuet. Jeg befinner meg for det meste enten i fortiden eller i fremtiden. Fortiden fordi den er grunnen til at jeg er meg, og fremtiden fordi jeg har det med å glede meg til ting. Jeg gleder meg til alt! Det er vel i og for seg en bra egenskap å kunne glede seg til ting, men det reduserer samtidig min evne til å glede meg over det som skjer i nevnte nu. Denne "glede seg til"-evnen, gjør at jeg til stadighet teller ned til ett eller annet, og nå i desember er det faktisk ganske mye:

1) "Juleferie": 3 dager
2) Bakedag med bestemor: 4 dager
3) Julebord: 12 og 13 dager
4) Lille julaften: 17 dager
5) Julaften: 18 dager
6) Reise til Estland: 22 dager

Det blir ganske mye å holde styr på, så nuet brukes vel egentlig til å konsentrere seg... ?

Jeg gleder meg veldig til alt som skal skje nå i desember, og det er vanskelig å rangere "glede seg til"-tingene, men spesielt mye gleder jeg meg vel egentlig til å dra til Estland. Igjen.

Siden vi "oppdaget" Estland i 2005, har vi vært der hvert år. Vi var der senest i juli, så dette blir vår andre tur i år. Mange mennesker spør meg hvorfor akkurat Estland, og det er vanskelig å svare på; det bare er noe ved dette landet som apellerer til meg. Kall det gjerne kjærlighet ved første blikk, og Estland har liksom blitt vårt andre hjemland. Vi har ennå ikke utforsket så mye av landet, men vi har blitt svært godt kjent i hovedstaden, Tallinn, og en by som ligger omtrent 20 mil sør for denne, Tartu. Tartu er en universitetsby, og ved en tilfeldighet fikk vi for et par år siden anledning til å komme som gjesteforelsere til Tartuuniversitetet for å fortelle om norske tradisjoner. En av avdelingene ved Tartuniversitetet, Babel, har nemlig en egen studielinje der estere kan studere norsk, og det var i denne klassen vi troppet opp en kald novemberdag i 2007. Vi ble imponerte over studentene, og det var rart å befinne seg midt i et land der engelskunnskapene kan sies å være så som så (hvertfall blant den eldre garde), og høre norsk rundt seg på alle kanter og på alle mulige dialekter. Vi har siden holdt kontakten med flere av studentene vi møtte den gangen, og har forhåpentligvis fått venner for livet.

Hyggekveld på Babel

Estere er veldig hyggelige mennesker, og vi trives godt i deres selskap. De er dessuten svært tålmodige med to nordmenn som gjør sitt ytterste for å "skjule" sin nasjonalitet der de stotrer i vei på de estiske glosene de kan. Vi har nådd delmål én - å handle på estisk - og det er vi svært så fornøyde med. Vi føler oss ikke lenger som turister i Estland, og bruker heller dagene til å koble av og bare levet i nuet (ja, jeg klarer det innimellom). Dagene tilbringes på kafé med hver vår bok, mens vi titter på menneskene rundt oss, shopping, rusleturer, hyggelige restaurantbesøk, og ellers det vi måtte føle for. I år skal vi altså feire nyttårsaften i Tartu, og det gleder vi oss veldig til. Selv om jeg hater å fly, gleder jeg meg likevel til vi setter kursen mot Gardermoen og Estland 28.desember. Det er bare 22 små dager igjen.