På de evige gulrotåkre...

... der er Truls R.

I går formiddag vandret han heden,

og et langt marsvinliv er forbi.

Marsvin har en levealder på 5-8 år. Truls var godt ute i sitt

åttende leveår, og hadde levd et langt og godt liv. 

Han ble rett og slett gammel.

Han var et fint marsvin, og det har blitt veldig tomt etter ham.

Stakkars Martha, som har blitt enke, savner ham veldig.

Hun står på to ben og titter inn til hans side av buret, 

slik hun har for vane, men nå ser hun ingen der.

Han ble gravlagt i går kveld.

Ved siden av en fin busk i hagen. 

Det er leit å miste kjæledyr. 

Særlig når man har hatt dem lenger enn ektemannen (!).

Selv om de ikke er så store, så setter de spor.

Likevel er jeg inneforstått med at det er slik livet er.

Hjemme hadde tross alt middagsmaten navn, og jeg

har vokst opp med at husdyr er noe man bare har til låns.

Nå var det riktignok sauer, gris og høns vi spiste, og ikke

marsvin, men de hadde likefullt navn og de var like høyt skattet. 

Nå har jeg altså sagt farvel til enda en liten venn.

Han var en god venn, skravlesyk og med masse personlighet.

Dessuten var han alltid lysten på noe godt. 

Vel, kos deg med gulrøtter, Truls R.