Rolig mandag. (Og litt skryt.)

I dag er det en nokså rolig mandag i Bustehjemmet.

Bokstavelig talt. Jeg har halsevondt og har mistet stemmen,

Bustemannen er på jobb og Busteliten sover. 

Det er i grunnen litt deilig med en rolig dag også, for foran oss ligger en maratonuke av de sjeldne. Vi snakker besøk til helsestasjonen, babysvømming, besøk, bursdagsfeiring med dertilhørende kakebaking, konfirmasjon med enda mere kakebaking, og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.

 Ja, det er mye som skjer, og Busteliten er i stadig utvikling; nå har han en mamma og en pappa som er superstolte. I går, da vi var i bursdag hos oldemoren hans, stod han og holdt farfar i hendene, og plutselig gikk det opp for ham hvordan han kunne sette det ene benet foran det andre. I dag har han gått flere runder rundt i stua, med en hånd på hver av mammas pekefingre, og han er ikke rent lite stolt selv heller, for hva han klarer å utrette. Flinke, vesle kællen vår! 

~ ~ ~ ~ ~

Jeg har lyst til å si takk for alle de gode ordene dere la igjen etter gårsdagens innlegg. Selv om det er "bare" et dyr, så er det jo like fullt et familiemedlem som er borte, og det merkes godt. Stakkars Martha er tydelig preget av savnet, og i ettermiddag skal vi en tur til dyrebutikken for å se om ikke vi kan finne en ny samboer til henne. Ingen kan erstatte Truls, men marsvin er flokkdyr og har det ikke så bra alene. Heller ikke hun, som ikke kjenner til en tilværelse uten en god venn ved sin side.

Nå skal jeg utnytte resten av Bustelitens sovetid til å gjøre klar middagen til Bustemannen kommer hjem. Han har travle dager på byggeplassen for tida, og jobben krever til tider mye. Da er det iallefall godt at vi klarer å holde på middagsrutinene, selv om jeg ikke husker sist vi spiste middag uten at telefonen hans ringte minst fire ganger før vi var kommet til "takk for maten". 

Jeg ønsker deg som titter innom en fortsatt fin mandag, og takk for at du titter innom.

Vi blogges!