Bustenellik i storbyen: Gjør byen!

Da var det på tide med et nytt innlegg om Bustenellik i storbyen, og jeg skjønner at dere lurer på hva jeg gjorde der. Hvorfor utsette seg for storbyen for moro skyld, liksom? Vel, nå skal dere høre! For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en journalist fra selveste KK som hadde lest om dåpskjolen til Busteliten her på Bustebloggen. Kunne hun få lov til å skrive om den i en case hun holdt på med? Selvfølgelig kunne hun det! Så jeg har blitt intervjuet og fått fortelle dåpskjolens historie, og på tirsdag var altså dåpskjolen og jeg i Oslo for å bli fotografert (hvorav bussturen til Alexander Kiellands plass) i studio. Det hele har vært utrolig moro! Det er litt usikkert når det kommer på trykk, men jeg lover selvsagt å si i fra når tiden er inne. 

Siden jeg først skulle ta turen innover til Oslo, satte jeg likegodt av hele dagen. Det kunne jo være moro å titte litt i butikkene, og liksom være litt fjortis på shopping igjen. Selvfølgelig regnet det jo som om himmelen var åpen akkurat den ene dagen jeg hadde satt av til å strene opp og ned Karl Johan, men det stopper ikke en husmor på shopping. Selv ikke når skoene blir våte sånn cirka syv ganger.

Når man ikke er vant til å ferdes slik i storbyen, tar det selvsagt litt tid før man blir varm i trøya og kommer sånn skikkelig i gang med å gjøre byen, men jeg erfarte at man kan komme langt med sin bredeste østfoldsdialekt og et litt usikkert, men forhåpentligvis sjarmerende, smil. Ikke minst når man går på pizzarestaurant for å spise middag. Alene. 

For ti år siden ville jeg aaaldri drømt om å gå ut for å spise selv, men nå syns jeg faktisk det er deilig. Nyte maten i fred og ro, se på folkelivet rundt seg, og ikke minst føle seg tilfreds fordi man faktisk våger. Det er helt klart å anbefale!

Nå kunne jeg sikkert valgt et mer spennende sted en Peppes, men dessertuvalget deres er et vinnende argument hver eneste gang. Jeg ba om doggy bag til det av pizzaen som ble til overs ("hurra" sa Bustemannen), og sparte plass til denne her:

Den smakte himmelsk, og her var det ikke behov for doggy bag. 

Hadde det ikke vært mot normal folkeskikk, ville jeg trolig ha slikket ren tallerkenen etterpå også. 

Men, man kan jo ikke bare spise heller. Man må drikke litt kaffe også. Vi trengte nemlig påfyll av kaffekapsler til Nespresso-maskinen vår (merkelig hvordan det går så mange flere kapsler etter at vi ble foreldre), og Bustemannen hadde gitt meg tillatelse til å gå innom Nespresso-butikken for å handle kaffe. Etter endt handel fikk jeg tilbud om en espresso, og man sier jo som kjent ikke nei til det som er gratis her i verden (og jeg kan love at resten av Oslo-turen ikke ble gratis).

Og dette bildet, i likhet med de andre bildene, 

er snikfotografert med mobiltelefonen under

påskudd av å skrive SMS. Hvem er det

egentlig som går rundt og tar bilder av 

alt og ingenting og samtidig ser vel

bevarte ut?

For så var det alle de butikkene Bustemannen ikke hadde gitt sin tillatelse til å besøke (ikke at han hadde nektet meg det heller akkurat, men... ja, mannfolk! Say no more.). Og her ble det selvsagt tilløp til forklaringsproblemer ved hjemkomst. Størst ble egentlig problemet etter å ha besøkt en Vero Moda-butikk i Karl Johan. En svensk tjej kom bort og spurte om jeg kanskje trengte hjelp. Normalt ville jeg bare mumlet at "jeg bare tittær litt", men noe jeg ikke hadde helt kontroll over fikk meg til å svare noe sånt som at med mindre hun ikke kunne gi meg en ny stil, så trengte jeg ikke det, nei. (Klesskapet mitt er nemlig en sørgelig forestilling i grått og mørkeblått, samt fire hvite grånede singletter, og den forestillingen er jeg rimelig lei av. Særlig nå som det er vår.) 

Fra ting i Akersgata. Fiiine butikken!

Men hva tror dere tjejen svarte, da? "Ah, men så klart! Det kan nog la sig ordna!" Og så sprang hun mellom stativene og fant noen flagrete saker i pastellfarger jeg ikke engang ville tenkt på å putte inn i klesskapet mitt, dyttet meg inn i et prøverom og kommanderte meg til å prøve. "Ja, ja, man får vel hvertfall ta det på," tenkte jeg og visste med meg selv at dette kommer aldri i verden til å funke for meg. Lenger unna min stil var det nemlig vanskelig å komme uten å gjøre gother av meg. 

Så feil kan man altså ta. Alt, og da mener jeg absolutt alt, satt fint. Jeg kledde det og følte meg freshere enn på lenge. Til og med en knallgul (!) singlet med blonder (!!) funket! Søren klype at jeg ikke gikk innom den butikken før fotoshooten med KK, men tusen hjertelig takk til den svenske ekspeditrisen som tok en grå mus fra landsbøgda på ordet og gjorde noe med det. Det ble riktignok litt dyrere enn jeg hadde sett for meg (skjønt; ikke mer enn hva andre gir for én bukse), og jeg har enda ikke fått samlet mot nok til å vise frem "mitt nye jeg" til Bustemannen, men du og du som jeg er fornøyd med å ha fått litt farger inn i skapet! I det hele tatt; noen nye klær! Som ikke er kjøpt i mamma-avdelingen på H&M.

Etter noen timer i Oslo, var jeg mettet på storbyen, fornøyd med handelen og klar for toget hjem igjen. Hos Narvesen fant jeg et magasin midt i blinken for en husmor på vift, og jeg koste meg med husmortips i bladet og Nickelback på øret på veien hjem, samtidig som jeg i ny og ne kastet et blikk på haugen av bæreposer og funderte på dette: håsstan få forklart husbonden at det ikke er så ille som det ser ut som? Når det faktisk er verre? Mye verre. 

Det har jeg enda ikke fått forklart.