Leggevannsblogging. Not.

Endelig torsdag kveld!

Siden Bustemannen har pappapermisjon på fredagene i år, så har liksom torsdag blitt den nye fredag. Og at helgen kommer én dag tidligere hver uke, det er det jo slettes ingen grunn til å klage på!

Dagen i dag har vært en trøtt dag. Jeg fikk i går, for aller første gang, erfare hva en heftig overdose med koffein gjør med kroppen, og det merkes i dag. For de av dere som ikke har prøvd, kan jeg fortelle at uansett hvor trøtt hodet ditt forteller deg at du er, så er kroppen din like forbasket våken. Man legger seg klokken toogtyve, men halvannen time senere ligger man fortsatt fem centimeter over madrassen mens man tvinner tommeltotter og lurer på om man kanskje skulle ommøblert litt i stua; ikke i morra, men nå på røde rappen.

 Slik kan man ligge så lenge man bare ikke lyster, mens arvingen sover sin dypeste søvn. Og tro for all del ikke at han eller henne tar hensyn til at du ikke fikk sove kvelden i forveien (fordi du shottet espresso fra null syv til nitten fordi poden...), og derfor sover litt lenger dagen derpå. Da må du tro om igjen. 

Og så da, når man har kommet seg opp og i gang, så benytter man seg av årskortet man har anskaffet på badeland. Arvingen elsker å leke i vann, og som mor vil man jo gjerne behaget avkommet. Men se da! DA finner avkommet ut at avkommet er trøtt! For første gang på sånn cirka en uke! Jeg er sikker på at selv trailersjåførene på E6 hørte Busteliten der han lå i garderoben og på sin måte fortalte omverdenen hvor ufattelig trøtt han var. 

Give me patience, but  h u r r y ! 

Da er det godt å tenke på at klokken femten, da starter helgen. Da får man sin belønning, liksom. Enda foreldrerollen ikke tar helgefri. Man må fortsatt stå opp og man må fortsatt gjøre de vanlige tingene, men man må ikke rekke noe hele tiden liksom. Faktisk må man ingen verdens ting! Eller, akkurat i helgen syns jeg at Busteliten med god hjelp fra Bustemannen bør noe. Jeg skal ikke være så innmari kravstor, men om de syns jeg er sånn noenlunde dugandes som mamma, hadde det jo vært hyggelig om de nevnte det sånn i forbifarta, liksom.

Men kjære vene, her sitter jeg og skriver om noe så trivielt som søvnmangel. Jeg skulle jo bedrive leggevannsblogging i dag, etter å ha bedrevet både kakeblogging og kaffeblogging de siste par dagene. Jeg glemmer meg jo rent bort. Kanskje like greit egentlig, for jeg har jo ikke noe leggevann å blogge om. Filler'n. Jeg har ganske mye annet jeg kan blogge om, om ikke jeg skal begynne å blogge om ting jeg ikke kan blogge i tillegg. Men så lurer jeg litt også da, for er det noe dere vil at jeg skal blogge mer om? Jeg har stilt spørsmålet på Facebook (HER) også, men responsen var ikke akkurat overveldende (kan det ha noe å gjøre med at Bustenellik kun har 57 Facebook-tilhengere? (Hint, hint)). Jeg hadde satt pris på noen tilbakemeldinger fra dere som leser. 

Pris på, setter jeg også på alle dere som daglig er innom Bustebloggen, og dere som følger meg. Denne uka har jeg fått tre nye følgere, og hjertelig velkommen skal dere være. Snart runder den vesle bloggen min 200 følgere, og jeg er helt målløs! Jeg kjenner at jeg kan komme med mange oppriktige takksigelser, men av frykt for å bli klisjéaktig, nøyer jeg meg med et stort TUSEN TAKK! Og før dette innlegget blir helt klissete, så tror jeg jammen jeg runder av for i dag.

Vi blogges! 

Sleep tight! Don't let the bed bugs bite!