Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




onsdag 10. august 2011

En skam?

Klokka har passert elleve. Det er leggetid. På vei mot senga, tar jeg en omvei om gangen. Lukker opp døra. "Selma?" Ute er det mørkt. Det regner. Blåser. "Selma?" Med halen rett til værs, i en rasende fart, smetter hun forbi meg inn i gangen. Hun gir fra seg noen lyder som forteller at hun er lettet over at hun får komme inn. Regnvær er ikke noe for henne.

Hun løper rett bort til den velfylte matskålen sin, og mens jeg pusser tennene, spiser hun kveldsmat. Samtidig som jeg kryper inn under dyna, hopper hun opp i senga. Stabber et par ganger rundt i ring før hun legger seg ned, tett inntil meg. Hun maler tilfreds, og knuffer hodet mot hånden min for litt ekstra kos.

Samtidig, noen kilometer unna, går en mann til ro for kvelden. Kan hende er han sulten, men det er lite sannsynlig at han spiser kveldsmat.

I senga ligger jeg og vrir meg. Fibromyalgien er ekstra ille for tiden, og muskelsmertene gjør det vanskelig å falle til ro. Jeg har vondt og klager på at madrassen er for myk.

Noen kilometer unna har mannen gått til ro. Han er også, i likhet med meg, preget av sterke smerter, men i motsetning til meg kan han ikke klage på madrassen. Han har ingen madrass å klage på. Faktisk har han ikke engang en seng å ligge i. Mannen sover i en sovepose. Under en busk. I parken. Og det regner.

Selma, en pusekatt, tilbringer en regnværsnatt innendørs. Hun sover på en Wonderlandmadrass, midt mellom to mennesker som bryr seg om henne.
I samme by, er det en 39 år gammel mann. Han tilbringer regnværsnatten utendørs. Han sover under en busk. Ufrivillig. Alene.

Vi bor i Norge. Pusekatten vår lever under bedre kår, enn denne mannen....
Hva skal man si?

 

10 kommentarer:

Noatunfrua sa...

Hjerteskjærende......

Randi sa...

Uff... Når du sier det slik, får man satt ting litt i perspektiv. Får meg til å tenke at det virkelig er ille at dette er hverdagen for mennesker i et av verdens rikeste land. At det går an...
Ikke kjekt å høre at du sliter med muskelsmerter for tiden. Sender gode klemmer til deg:)

Pia sa...

Ja, det er et paradoks... De aller fleste dyr her i Norge lever bedre enn veldig mange mennesker rundt om i verden...

Mormorfarmor Inger sa...

Fant fram til bloggen din via Pia... her må jeg følge med skjønner jeg! Fin blogg!

Ja det er trist med de som må sove ute. Jeg har faktisk snakket med han og gitt han en klem i dag. Han er et menneske, som alle oss andre...

Anonym sa...

Et flott innlegg og jeg kjenner jeg får vondt i hele meg av medlidenhet til mannen.

Dette var et sterkt innlegg som gjorde sterkt inntrykk.

Mona Christin sa...

Hei.

Dette var en tankevekker. Jeg leste om denne Kenneth og syntes det er helt forferdelig. Vi lever i 2011 og mannen er uten tak over hodet. Jeg har snakket med han flere ganger og han er utrolig hyggelig og beskjeden. Han fortjener en ny hverdag, bare han kommer seg gjennom...

Klem Mona C

InteriørGleder AS sa...

Lenge siden jeg har vært på besøk hos deg nå.... Tiden strekker ikke til alltid. Men alltid koselig å besøke deg og dine flotte tekster. Kommer snart tilbake att!!
Klemmer fra Lena

Mormorfarmor Inger sa...

Hei igjen! =Innlegget ditt står i julimagasinet ja! Jeg visste jeg hadde lest det! Det er selvfølgelig mulighet til å få tak i det, enten i butikklokalet eller spørre en selger om han/hun kan skaffe deg det, eller så kan du sende en mail til =Fredrikstad så får du det i posten :)
Klem fra Inger

Fru Andersen sa...

Hoppsannheisann!

Tankevekkende!

Jeg har opplevd så mye rart gjennom jobben og må bare legge til at non ganger så er ikke ting alltid slik de ser ut som. Jeg har opplevd at enkelte ikke vil bo i tildelt og fin leilighet, fordi de trives best med å vagabondere. Og dessverre er de noen ganger ute av stand til å ta vare på seg selv, (De vil ikke spise, vil ikke sove inne om vinteren, vil ikke stelle alvorlige sår, vil ikke skifte klær, gjør fra seg i andres trappeoppganger, osv.) men det skal være skikkelig ille før man kan gripe inn med tvang. Det er frustrerende når man vet at de ikke har det bra, ihvertfall ikke ut i fra våre standarder, og så kan man ikke gjøre noe.

Men denne saken kjenner jeg ikke til altså og blir trist når jeg leser teksten din. (Men selvf. glad for at Selma har det så bra da ;-) )

Og du! Jeg er klar for formiddagstreff ANYTIME! Orker du ta turen skal jeg skal jeg skaffe Cola, Pepsi eller hva du enn måtte ønske av sort drikke;-) (Kan skaffe andre farger også altså!)

Klemmer!

Rose Garden Malevik sa...

Tänkvärt......
nu startar partysäsongen igen.....
så missa inte


S
A
T
U
R
D
A
Y

S
H
O
W

O
F
F

VÄLKOMMEN :)
Håkan

Related Posts with Thumbnails