Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




mandag 15. august 2011

Utilgjengelig klesvask og en oppfordring

Her i Bustehjemmet går som vanlig dagene i et uanstendig høyt tempo, og plutselig var det fem dager siden forrige innlegg. Det var jo ikke meningen. I dag er det mandag igjen, og Bustemannen er tilbake på jobb etter en fin helg. Undertegnede gjør i mellomtiden så godt hun kan, med å se på husmoroppgavene som har hopet seg opp i løpet av helgen. For eksempel skulle det ha vært vasket klær.

Skittentøysdunken er forsåvidt tom, den, men det er bare et ørlite problem: alt som lå i den, ligger nå på gulvet. Under vaskeservanten. Og får gravide Bustenelliker tak i ting som ligger på gulvet? For ikke å snakke om ting som ligger på gulvet, under vaskeservanten? Det kan jeg fortelle, at det gjør de ikke, og den skyldige (på alle punkter) er konfrontert med sakens fakta, og har lovet å tilgjengeliggjøre klesvasken etter endt arbeidsdag. Den skyldige skal imidlertid motta ros for å ha satt i gang en vaskemaskin med håndklær før han dro på jobb i dagtidlig. Snille Bustemannen.

Utilgjengelig klesvask er om ikke annet en gylden anledning for litt blogging. Det skorter verken på temaer eller bloggelyst om dagen, men én eller annen gang i løpet av de siste toogtredve ukene har jeg forlagt mitt eget ryddige hode, og tatt til meg et vimsete og ustrukturert, som en dårlig erstatning. Jeg står opp og går og legger meg, og hva jeg gjør i mellomtiden er i grunnen nokså uklart. Noe er det antakelig, med tanke på at hele huset står på hodet her, men blogging er det tydeligvis ikke. Akkurat det med at huset står på hodet, bunner mer ut i oppussing enn noe annet. Jeg kan ikke fatte å begripe hvordan oppussing i ett rom, kan føre til rot i de åtte andre! Forslag? Noen?  

Og når vi først er inne på dette med hus og hjem... Tusen takk for alle de fine kommentarene etter forrige innlegg. Jeg vet at innlegget, og dermed også kommentarene, er videreformidlet til den hjemløse mannen, og jeg vil tro at det er godt for ham å se at noen av oss bryr oss. Hvorfor denne mannen ikke lenger har et hjem, vet jeg ikke, men spiller det egentlig noen rolle? I likhet med deg og meg, "er han et menneske med drømmer, ambisjoner og følelser. Det er ingen grunn til å behandle oss ulikt." Og det var nettopp det jeg ønsket å, gjennom det forrige innlegget, sette søkelyset på. Altfor mange mennesker feier den slags problemstillinger under teppet med et fnys og "alle mennesker har et valg". Men, er det virkelig slik?

For oss som har tak over hodet, en seng å sove i, og som har klart å ta de riktige valgene når vi har stått ved livets veiskiller, kan det kanskje fortone seg slik. Men, for alle mennesker er kanskje ikke valget like reelt. Den hjemløse mannen har helt klart tatt noen dårlige valg her i livet, men det gjør ham slettes ikke til et dårlig menneske. Det gjør ham ikke til et menneske som fortjener å sove utendørs, og det i et land som er blant verdens beste land å bo i.

Det er kanskje ikke så mye vi som enkeltmennesker kan gjøre for denne mannen og andre som er i hans situasjon. Det vi imidlertid kan gjøre, er å se dem. Respektere dem for de menneskene de er, og akseptere valgene de har tatt. Vi kan behandle dem som våre likemenn. Våre neste. Lar det seg gjøre? Jeg sender utfordringen videre til dere!

Og, mens jeg har sittet her og forsøkt "å redde verden", har klokka sprunget fra meg igjen, og det er på høy tid å komme i gang med middagen. Dersom du har lyst til å lese litt mer her inne på Bustebloggen, kan du jo ta en titt på dette innlegget som jeg skrev rundt juletider i fjor? Det er ikke så mye som skal til! Og ja, det er den samme mannen.

Ha en finfin mandag videre!

 

, som beklager et langt innlegg uten bilder, men USB-kabelen til kameraet leker gjemsel, og jeg står!

8 kommentarer:

Mormor sa...

Jeg er så enig så enig med deg ♥
Flott innlegg!

Lykke til med innspurt på graviditet - og du, jeg så du skrev hos Pia at du skulle se på fødselsfilmer. Min mening til deg er: Ingen vits. Ingen fødsler er like. Ikke hør på alles råd og historier.

Klem fra meg som har opplevd 3 forskjellige fødsler (og som er misunnelig fordi jeg ikke får oppleve dette en gang til!)

Lammelåret sa...

Vi tar en rekke valg hver dag og vi tar dem alle ut fra hvilket liv vi lever og på bakgrunn av kunnskap og erfaring.

Det blir altfor enkelt å si at det er den hjemløses skyld at han ikke har et sted å bo. Vi har alle et ansvar for hvordan våre medmennesker har det, ved å stille opp for barna våre og andres, delta i nærmiljøet og ikke bare tenke på oss selv (så lenge vi har kapasitet til noe mer), engasjere oss i organisasjoner, diskutere og spre gode holdninger og engasjement.

Mange får den hjelpen de trenger, men systemet er ikke sikret mot alt. Noen livssituasjoner er vanskelige å komme ut av og det skal mer til enn vilje.

Jeg tror mye av fordømmingen og de enkle bare-løsningene skyldes et behov for å ordne opp. Vi liker ikke håpløsheten, for hva om vi selv kom i en slik situasjon? Istedet for å ta det innover oss, distanserer vi oss og mener. På avstand er det trygt.

Lykkeliten sa...

Kjære bustenellik!

Det gjør godt å lese innlegget ditt i dag.
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne besøkt deg og luftet alle mine 1000 tanker.
Nei, jeg kjenner deg ikke, men hvis du stikker innom bloggen min idag så forstår du sikkert hva jeg mener.

Stor klem fra Lykkeliten

Fru Andersen sa...

Så enig, så enig!

Viktig å SE hverandre! Og ikke minst, vise vanlig folkeskikk overfor ALLE man møter. Det virker som om det er mange som strammer masken og holder hardt på vesken når de går forbi noen som kanskje ikke har det så greit.

Klem på du!

Bergljot sa...

Enig med deg i mye her, Bustenellik. Ang. vaskemaskin vil jeg bare påpeke at du er heldig, for du har i det minste en (jeg har vært uten i ni døgn nå, og har i likhet med deg skittentøy på gulvet. MYE skittentøy på gulvet.) Og til sist - gratulerer med mage! Den må ha oppstått i mitt fravær - eller vært holdt i skjul:-)

LykkeLise sa...

Hei snuppa:)

Nå sitter jeg ute på en øde øy og koser meg skikkelig med nett som faller ut hele tida:P
Har jo helt abstinenser her, og var hjemme å henta pc'en idag, og har fått kobla meg på et nett her ute;) Tulla sover, mannen fisker og jeg får endelig titta innom dere litt;)

Jeg leste om han jeg også, og tenkte som deg. men vet også at flere av "dem" ødelegger leilighet på leilighet... ikke lett det der. Alle fortjener et sted å bo.

Det passa for deg med Drøbak vel??:):)

Klem klem

Littshabby littslitt og baremitt. blogspot.com/ sa...

Hei skjønne deg. Tusen takk for den varme og oppriktige kommentaren din ikveld - sånt blir jeg veldig rørt av.. Tusen,tusen takk. Varm klem fra Cecilie

Solveig (Svingenslillehus) sa...

Er så enig med deg! Et herlig innlegg dette :) Lykke til med siste innspurten med graviditeten! :)

Kos deg!
Ha en fin Fredag og God helg!
Stor klem fra Solveig

Related Posts with Thumbnails