I vakuum

Tusen takk for alle de koselige kommentarene etter forrige innlegg. Jeg har lest dem flere ganger, og riktig kost meg med alle godordene dere har lagt igjen. Ekstra koselig var det å se at mange av de gamle barnesangene tydeligvis fortsatt holder koken. Det er godt å se at utviklingen ikke går like raskt på alle områder.

Det blir desverre så som så med bloggingen om dagen. Bloggrundene blir litt sporadiske etter hva tiden strekker til, og hvilke blogger som ligger øverst i bloggrolleren når jeg har noen minutter til å stikke innom. Jeg forsøker å få med meg det meste, men beklager om akkurat du føler deg litt oversett. Det er ikke med viten og vilje.

Bustebloggen lider også under samme tidsklemme, i tillegg til lite overskudd. Det har satt seg noen leie muskelknuter i skuldrene mine, som fullstendig tar nattesøvnen fra meg, og jeg svimer rundt i mitt eget, lille vakuum om dagen. Slikt kunne det antakelig blitt mange festlige blogginnlegg av, men det blir det altså ikke. I natt sov jeg under tre timer, og det er i grunnen ikke så festlig likevel kjenner jeg. 

Dagen blir liksom ødelagt allerede før den har blitt til, selv om jeg reddet Bustemannens siden han holdt på å forsove seg i dag. "Når har du egentlig tenkt til å stå opp i dag?" "Mumle-halv-mumle-ett-eller-annet." "Halv ni?" "Hæ? Halv ni? Er klokka halv ni?" "Nei, den er kvart over seks, men skulle ikke du vært oppe seks?" Det skulle han selvsagt ha vært, og vi var skjønt enige om at i dag er dagen for en middagslur utpå ettermiddagen.

Ellers har det vært en usedvanlig hektisk periode i Bustehjemmet den siste tiden. Mandag klokken 17.15 ble siste hånd lagt på bryggerhuset, og klokken 18.00 kom leieboeren vår flyttende. Det har gått tilnærmet dag og natt for å få det klart, men vi kom i mål. Litt småplukk gjenstår på eksteriøret, men innendørs er alt ferdig. Jeg regner med at dere kanskje har lyst til å se litt bilder derfra etter hvert? Vi er veldig fornøyde med resultatet, og i grunnen er jeg grønn av misunnelse på leieboeren vår som får lov til å bo der. Her i Bustehuset er det så kaotisk for tiden, at jeg vurderer å selge hele shiten bare for å bli kvitt rotet. I grunnen er jeg glad for at vi for øyeblikket ikke har dørklokke, for da kan jeg la være å lukke opp for eventuelt spontanbesøkende mennesker, og bare late som jeg ikke hørte at de kom. Puh!

Utover det er det vel i grunnen ikke så mye nytt å melde fra Bustehjemmet? Ikke for det, jeg har opptil flere svarte hull i hukommelsen fra de siste dagene, så det kan jo være at jeg har glemt noe. Jeg vet ikke. Men, så lenge jeg vet hvor jeg har både firbente og tobente som tilhører husstanden, skal jeg si meg fornøyd. Resten er meg egentlig revnende likegyldig i skrivende stund. Så får dere bare ha meg unnskyldt for et litt rotete og småsytete innlegg. Jeg er ikke særlig god på glansbildeblogging... Og som et apropo, så er dagens bilder valgt med omhu for å på best mulig måte kunne gi et realistisk bilde av hvordan det er i Bustehjemmet akkurat i dag. 

Vi blogges! 

  

Nyt midsommaraftonen!