Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




torsdag 5. mai 2011

Trafficking, rotter og brudd på det åttende bud

Jeg våknet i dag tidlig, og var sint. Eitrende sint var jeg faktisk, og det på Bustemannen. Ikke med min beste godvilje kunne jeg fatte og begripe hvordan han kunne godta at jeg, hans gravide kone, ble utsatt for trafficking. Ikke en finger hadde han leet i det jeg ble dyttet inn i en hvit og gammel Mercedes varebil, kjørt ombord på danskebåten og deretter skippet avgårde til Estland. Og på den danskebåten, på vei til Estland, klarte de ikke engang å lage skikkelig kaffe mocca! At det var mulig! Det var ektemannen sin det, som bare satt og så på at kona ble offer for menneskehandel!


Jeg roet meg relativt raskt i det øyeblikket det gikk opp for meg at jeg lå i senga, hjemme i Norge. Og Bustemannen, stakkar, kunne ikke vite noe som helst om den dramatikken som hadde utspunnet seg i nattens mulm og mørke. Den stakkars mannen kan jo ikke klandres for ikke å ha gjort noe, når ingenting har skjedd! Jeg derimot, begynner å bli rimelig lei av Drømmeland. Etter at Busteliten meldte fra om sin eksistens, har det tatt helt av nattestid (i underbevisstheten altså). Ja, det er nesten så jeg føler at jeg lever et dobbeltliv, og det er ikke alltid like lett å skille de to livene fra hverandre.

"Kan du slakte de rottene på loftet når du kommer hjem i ettermiddag?" Det var ved lunsjtider, og jeg var på tråden til Bustemannen.
"Hvilke rotter da?" Bustemannen hørtes temmelig forvirret ut.
"Men kjære vene! Du fortalte meg jo at vi har loftet fullt av rotter før du dro på jobb i morges, jo."
"Er du helt sikker på det, vennen?"
"Selvfølgelig er jeg det! Du fortalte jo til og med hvor de var; rett der vi kommer opp loftstrappa vet du. Hva er det du spiser til lunsj da? Fluesopp?"
"Ehm... Jeg tror kanskje du har drømt?" forsøkte Bustemannen seg rolig i den andre enden av telefonen.
"Eh... åh!"

Og slik går nå dagene.  Jeg lærte på søndagsskolen at "du skal ikke lyve", og jeg forsøker så godt jeg kan å la være, men innimellom syndes det nok, selv om jeg ikke gjør det med vilje. Hver eneste morgen våkner jeg og har en fire, fem (!) opplevelser friskt og klart i minne, og hver eneste formiddag forsøker jeg å skille sant fra usant; noen ganger fikser jeg det, og andre ganger - vel, så fikser jeg det ikke. Kan hende pådrar jeg meg en viss mistillit hos enkelte ved å legge ut om de utroligste hendelser, men om ikke annet har jeg fått en bedre forståelse for disse barna som stikker ti kniver i hjertet og mor og far i døden og alt det derre på at joda, de har ridd på en vaskeekte løve, og det på selveste Nordpolen. Det er ikke bare, bare å skille fantasi fra virkelighet - det skjønner jeg nå!


Om ikke lenge kommer Bustemannen hjem fra jobb, og jeg skal forsøke ikke å gi ham en reprimande om en ektemanns ansvar og en lang tale om hans kones potensielt tragiske skjebne. I stedet skal jeg vifte litt med mitt nyfriserte hår og servere den lekreste Fjordlandsmiddag du bare kan tenke deg. Som et lite plaster på såret for min feilaktige undervurdering av den fantastiske ektemannen jeg tross alt har. Det er jo ikke hans feil at jeg er blitt som jeg har blitt. Eller... jo. Det er forresten han som har stått for dagens illustrasjoner - "du tar jo bilder av så mye rart, så jeg tenkte jeg skulle prøve, jeg også!".

Ha en fortreffelig ettermiddag - uansett virkelighetsoppfatning!


 

8 kommentarer:

Hege A "The not so perfect mum-blogg" sa...

Hi,hi!
Jeg har ikke fått med meg at det var en Busteliten på gang, jeg!!!
Så koselig, da! Hormonene kan nok finne på et og annet oppstyr, da ja!

Ingamor sa...

Jeg skjønner nå hvorfor jeg elsker bloggen din. Du muntrer opp en ellers så travel hverdag og ler omtrent hver gang jeg leser den. Drømmingen kommer ikke til å stoppe med det første, gjorde ihvertfall ikke det for meg, så er bare å holde seg fast og prøve å skille drøm fra virkelighet. Kos deg så masse :D

Mie fra Mies Mirakler sa...

hahaha, tror du dette er ville drømmer??? vent til du nærmer deg slutten på graviditeten... det blir bare sprøere og sprøere etter min erfaring. og jeg kan forøvrig forsikre deg om at gutter også liker å leke med koppestell (hvertfall har min sønn alltid elsket å drive med lekekomfyren og lage mat og styre på). Jeg har jo en av hver og må si det er mye mer krevende å ha en jente enn gutt. Vet ikke om snuppa mi (Gullet alias Bøllefrøken) er over gjennomsnittet villbasse men eldstemann var mye lettere å ha med å gjøre når han var liten, så om jeg hypotetisk skulle fått en til ville jeg hatt en til av ham, hihi! (Gullet flyter mye på sjarmen da, man tilgir det meste når hun blafrer med sine dådyrøyne) *♥*

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ha ha ha, denne tilstanden kan virkelig føre til en del misforståelser. Ja det et vel kun fem mnd igjen?

Shy sa...

Hehe! No hugsar eg at slik var det å vere gravid ja!

Jennys fire vegger sa...

HAHAAAAh, latterkrampe! :-) Kan se deg for meg, mens han vinker hadet når de dytter deg inn i bilen. :-D

Men det der med kaffe mocca`n var skikkelig lavmål, DA hadde jeg blitt sint da! Man kødder ikke med min daglige dose av mocca!

Lekre bilder bustemannen din har tatt! (Øh...)

Ha en fin kveld.
Klem Jenny

Anonym sa...

Hi, hi! Gled deg til resten av svangerskapet :-)
Klem

Siven sa...

Note to self... Aldri bli gravid!

Jeg er jo allerede på tynn is når det kommer til troverdigheten.

Du drømmer du, men jeg gjør den typen ting i våken tilstand jeg.... husker noe annet enn det alle andre nettopp opplevde.

Ny note to self... ikke fortelle folk dette...

Hvis du ikke var slik før så går det nok over om ikke lenge.

Related Posts with Thumbnails