Reisimine (reisebrev)

Ja, ja, ja! Så var vi i Estland, da. Tallinn nærmere bestemt. Om flyturen på fredag kan mangt og meget sies, men vi kan vel fastslå at den gikk greit. Jeg gråt mine modige filmstjernetårer (og tro meg, det er framgang!) like før take off, men vi kom oss nå både opp og ned uten noe større dramatikk. Det er utrolig hva Min båt er så liten gjør for psyken så lenge man bytter ut den derre båten med et lite fly, samtidig som man innstendig gjør hva som står i sin tankes kraft for å innbille seg at man er ombord på en båt. I litt høy sjø. Hvorfor den himla turbulensen alltid må inntreffe samtidig som man befinner seg på flymaskinens lille toalett, se det er en annen sak.

Om akkurat dette med toaletter har jeg så langt i ferien opplevd nok til å fylle et helt innlegg, og det skal vi se om vi ikke får gjort i løpet av uken også, men i kveld forholder vi oss til oppholdet forøvrig. Mye hyggeligere! Vi kan jo for eksempel starte med hotellet, Kalev Spa.  Her plasker vi rundt i boblebadet, får kroppen innsmurt i sjokolade (men får vi slikke den av etterpå da? Neeeeida, den skal skylles av i dusjen! Makan til sløseri!) og koser oss glugg i hjel. Edru. Vi bor innerst i denne gangen, og det antas at det kan være en viss fordel ikke å ha inntatt for mye børst før man skal på rommet.

Vi henger selvsagt ikke bare på hotellet. Vi har også spist pizza på stamstedet vårt, Pizza Americana.

Vi har dessuten deltatt på en ekskursjon arrangert av noen vi ikke helt vet hvem var, men det var oss og femten kunststudenter som vandret rundt i et område kalt Kalamaja (direkte oversatt: fiskehusene), og fikk en innføring i kulturen i dette området. Her lærte vi blant annet at dugnad ikke nødvendigvis er enestående for Norge og nordmenn. Det finnes i andre land også.

Vi passerte dessuten et gammelt fengsel som Bustemannen et øyeblikk vurderte å kjøpe, i det det faktisk viste seg at det hadde ligget til salgs på finn.no.

Jeg fant også årets første hestehov. Bare så innmari synd at jeg ikke kunne ta den med meg hjem.

Vi har sett påskeharen.

Vi har ledd av Oh La La. En butikk som har vært nyöppad siden vi besøkte Gamlebyen i Tallinn for første gang i 2006. Hvor går egentlig grensen for når noe er nytt? Vi undres.

Ellers har vi tilbragt tid sammen med noen av våre estiske venner. De viser oss et Estland turistene ikke får se der de går som store saueflokker og beskuer Gamlebyens bebyggelse. Hele gårsdagen ble tilbragt sammn med dem, og ble avsluttet med te og hyggelig skravling hjemme hos dem. Vi storkoste oss!

I skrivende stund høres vakker fiolin- og pianomusikk fra huset tvers over gaten for hotellet. Bustemannen leser, jeg blogger, og begge fyller vi stryta med himmelske sjokoladetrøfler. I morgen ettermiddag settes kursen mot Tartu, nye vennetreff og nye opplevelser.

Helt til slutt, dagens smertefulle lættis:

Det traskes mye når man er på byferie, og ingenting er så skjønt som et par gigantiske vannblemmer som går lekk så det surkler i skoene (som er av god kvalitet). Deilig!

Til vi blogges igjen,

head aega!