Politisk ukorrekt

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer som ramler inn om dagen. Selv er jeg litt slapp på å kommentere her omkring for tiden, men jeg er stadig inne og leser hos dere. Jeg storkoser meg med all den inspirasjonen jeg finner her i Blogglandia - tankene og planene for våren er etter hvert blitt mange. En del planer avhenger av Bustemannen, og jeg vet av erfaring at slikt krever overtalelse. Jeg arbeider imidlertid med lista over gode argumenter, så får vi se hva som lar seg gjennomføre med tid og stunder.

I dag er det jo den berømte Kvinnedagen, og jeg lar meg engasjere. På antifeministsiden. Lik lønn for likt arbeid er vel og bra det, men uansett hva rødstrømpene mener og sier, så kan aldri kvinner bli menn. Og ærlig talt, hvorfor skal det være et mål?

Jeg syns det er flott at jeg som kvinne har stemmerett ved valg.

Jeg syns det er flott at jeg som kvinne kan ha egne meninger.

Jeg syns det er flott at jeg som kvinne kan velge en karriere.

Men...

... har samfunnet blitt noe bedre?

Har verden blitt et bedre sted å være, etter at kvinnen skulle bli et supermenneske? Karrierekvinne, mor, hustru og elskerinne, venninne og egoist - alltid like fresh og velstelt, perfekt til fingerspissene. Aldri sliten, alltid opplagt. Tja. Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg er ikke et supermenneske, og skjønner ikke helt hvilke grep jeg skal ta for å kunne bli det heller.

Jeg syns det er flott med valgfrihet, men å prioritere er tydeligvis ikke et av valgene. Det forventes liksom at vi skal velge hele pakka. For egen del, er min største drøm å kunne være husmor. I hvertfall i den fasen av livet hvor familien er i vekst, og det er småbarn i huset. Karriere? Joda, jeg har allerede en bachelorgrad i baklomma, og er godt i gang med nummer to. Jeg har lyst på en karriere, men jeg har ikke lyst på en karriere på bekostning av familielivet. Jeg skal arbeide til jeg er sekstisyv, så om karrieren settes noen år på vent, hva har jeg å tape? Ingenting. Politisk korrekt? Neppe.

Politisk korrekt er heller ikke arbeidsfordelingen er i Bustehjemmet. Her er det Bustemannen som skifter dekk på bilen, henter ved, klipper plenen, griller biffen, måker snøen... Jeg vasker hus og klær, lager maten, rer opp senga, holder administrasjonen... Arbeidet er helt enkelt fordelt etter evne. Hvem fikser hva best. Vi hadde klart oss utmerket alene begge to, men det handler om å få effektivitet i hverdagen. Og ærlig talt, så syns jeg det er deilig at det er mannen som tar de tyngste takene. Ikke plages han nevneverdig av å slippe å vaske trusene mine, heller.

Sorry jenter - det blir ikke noen Kvinnedagsgratulasjoner fra denne kanten.

For det første, så har vi som kvinner det utrolig godt her i Norge.

For det andre, så syns jeg kanskje at kvinnefrigjøringen har gått for langt. Hadde det vært opp til rødstrømpene, hadde antakeligvis mannen nedkommet med skrikerungene og ammet dem etterpå, mens vi hadde gått i tog dagen lang for å kjempe for frihet. En frihet vi allerede har...

 

, som regner med krass kritikk etter dette politisk ukorrekte innlegget.