Og så ødelegger vi litt...

Det var gøy å se at det var så mange av dere som hadde lyst til å lese om bryggerhuset vårt, og prosessen fra falleferdig til fiksferdig. Her kommer endelig del to. Det første innlegget kan du lese her.

                                                                                                    

Bryggerhuset hadde svikt og svai både her og der, og skulle man beskrevet det med et ord, ville ordet være falleferdig. Bryggerhuset utgjorde likevel noe av sjarmen ved plassen, og både Bustemannen og jeg var enige i at det skulle beholdes. Det var bare et problem, og det var at det strengt tatt ikke var noe å beholde.

Ingen problem uten en løsning, og for bryggerhuset fantes bare én: Rive og bygge nytt. Det var både det enkleste og billigste alternativet. Så, med hjelm og slegge satte Bustemannen i gang.

Når man gyver løs på gamle hus, er det alltid litt spennende. Man vet jo aldri hva som skjuler seg under kledningsbord og slitte gulv. Nå var det kanskje ikke så spennende det vi fant i rivningsprosessen, men det vi fant gav oss om ikke annet en liten pekepinn om bryggerhusets historie.

Ut i fra bryggerhusets vinkler og taktekking, var det tydelig at det hadde vært bygget på i flere omganger. Et av påbyggene var etter alt å dømme fra slutten av femtitallet, for i én del fant vi i tak og vegger mange aviser og ukeblader, datert 1957 og 1958. Dette ble, i tillegg til reflekspapp, benyttet som isolasjon. Til sammenlikning er det etter dagens forskrifter, et minstekrav om 300-350mm mineralull i yttervegg. Tidene har forandret seg!

Utover dette, var det i grunnen få overraskelser. Rivingen har på mange måter vært den enkleste prosessen, og med tid og stunder lå hele bryggerhuset, bortsett fra pipa, i biter og deler på søppelfyllinga.

                                                                                                    

I neste bryggerhusinnlegg er turen kommet til grunnmuren, og med den gjorde vi en liten vri for å bevare noe av historien. Mon tro hva det kan ha vært?