Et arrangement der bloggere gjennom ikke å poste innlegg fredag 18.mars, viste sin medfølelse for menneskene som er rammet av jordskjelvkatastrofen i Japan.
I forbindelse med slike arrangementer, er det alltid noen som opposisjonerer. Også denne gang. Det har blitt stilt spørsmål rundt oppriktigheten, engasjementet og samvittigheten til de bloggerne som deltok i arrangementet.
Det er nå engang slik at media i stor grad styrer oss. Hva vi holder fokus på. I fjor var det jordskjelvet på Haiti. Akkurat nå er det jordskjelvet i Japan. Selv om fokuset endres med tiden, er det dermed sagt at vi ikke føler oppriktighet ved vårt engasjement?
Foruten å tømme VISA-kortet hos en eller annen veldedig hjelpeorganisasjon med skyhøye administrative kostander, er det faktisk ikke så mye jeg her i kalde nord får gjort for å hjelpe menneskene i Japan. Det jeg derimot kan gjøre, er å bry meg. Når mennesker i nær omgangskrets lider, kan jeg vise at jeg bryr meg ved å gi en klem, en skulder å gråte på, eller ører som lytter. Så enkelt er det ikke når det er snakk om mennesker på den andre siden av jorda.
Jeg deltok ikke på Bloggers Day of Silence for å lette min egen samvittighet. Jeg deltok på Bloggers Day of Silence for å vise min respekt og medfølelse overfor de som er rammet av denne forferdelige naturkatastrofen.
Jeg respekterer at ikke alle valgte å delta på arrangementet.
Jeg forstår at dere likevel bryr dere.
Jeg respekterer grunnene deres for ikke å delta på arrangementet.
Jeg forstår bare ikke hvorfor dere skal stille så mange spørsmål ved grunnene vi andre hadde for faktisk å delta.
I en verden full av grusomheter, syns jeg det er flott å se at mennesker fortsatt klarer å engasjere seg. Sammen. Kan hende er engasjementet relativt kortvarig, men det viktigste er da at det er oppriktig - uansett varighet. Og, selv om vi nå viser engasjement i Japan, hvem var det som sa at vi har glemt de andre menneskene som også lider her i verden?
Bustenellik
.jpg)
7 kommentarer:
Jammen meg godt det er frivillig hvordan vi velger å vise omsorg og respekt! Enig med deg i det du skrive, det er da ikke nødvendig å stille spørsmål til dere om hvorfor..håper ikke du fikk inntrykk av at jeg gjorde det! I så tilfelle beklager jeg...
Det er helt grusomt det som skjer, og jeg håper alle stiller opp ved en innsamling til Japan! Men, og det må jeg si, jeg blir litt provosert når jeg leser i avisene at Japan avslår Norsk nødhjelp..kan da ikke stemme? uansett så skal jeg gi penger til hjelpeorganisasjonene!
Ha en flott lørdag og klem fra meg
Jeg for min del deltok ikke på den stille dagen, mitt valg er å heller støtte økonomisk og linke til de som bidrar med praktisk hjelp der borte i kaoset. Røde Kors, Leger uten grenser og Redd barna. Tilhenger av ordtaket "Action speak louder than words".
MEN alle må få lov til å støtte på sin egen måte, om det er ved stillhet på bloggen og ettertanke, ved å tenne lys eller hva man vil. Vi lever jo i ett fritt land tross alt :) og vi må vise medfølelse og respekt for hverandre også, ikke bare for Japan ;D
Det var et flott tiltak! Selv jeg hadde tenkt til å holde meg taus, i respekt. For respekt er viktig. Men så så jeg at det ene blogginnlegget etter det andre dukket opp, selv om dagen da skulle være helt taus. Og da kunne jeg ikke dy meg;)
Men hovedbudskapet mitt var vel også at man skal være engasjert, bry seg. Og så var det også en forklaring på hvorfor jeg som regel fjaser - det er på en måte lettere å blogge om "lette" og "fine" emner enn tragedier og nød.
I bunn og grunn tror jeg mange av oss er ganske like - men man uttrykker seg ulikt;) Ha en fin dag!
Er det noen som har stilt spørsmål? Jeg fikk ikke det med meg, jeg. Min tanke i hodet om hvorfor "stillhet" skulle være så bra for noen bryr jo ingen.
Jeg var nok opptatt med min vanlige rutine; lage blogginnlegg fordi jeg blir glad av det, lese blogger fordi jeg blir glad av det, gå inn på Postbanken og sjekke at det månedlige bidraget til Redd Barna (som etter 30 år sikkert har blitt noen kroner) står på betalingsoversikten som vanlig.
Keep calm and carry on.
(Det er faktisk ikke et tøft motto for husmødre. Det er et seriøst skilt UK's myndigheter ville sette opp under 2. verdenskrig. Ble forøvrig aldri brukt.)
Godt skrevet Busta! KLem Cecilie
I Japan holdt dei 1 minutts stillhet.
Det er opp til kvar og ein korleis ein vil vise sin omtanke for dei som er ramma av ulykke, enten det er fjernt eller nært.
Mange tenner lys på facebook, mange følger oppmoding om blggstillhet. Eg velger å ikkje henge meg på sånne ting.
Vi får bare vise respekt for kvarandre sine valg, og ikkje lage det til diskusjonar.
I Japan er dei og opptatt av at "livet skal gå vidare".
VEL skrevet.
Ha en fin lørdagskveld!
Klem Jenny
Legg inn en kommentar