Babusjka

På forsommeren annonserte jeg så freidig at jeg skulle sy. Jeg, som aldri har sittet ved en symaskin uten å kaste minst tre forbannelser i minuttet, skulle lære å sy. Det tok ikke lange tiden før jeg angret meg, for da jeg så alle de forventningsfulle kommentarene dere la fra dere, skjønte jeg at jeg kanskje hadde vært litt vel overmodig. Ikke lenge etter presenterte jeg en hjemmelaget pose, med fòr og blondebånd, men så ble det stilt.

Men, jeg feiget ikke ut av den grunn! Jeg fikk rett og slett ikke tid i sommer til å fortsette prosjekt ”Lær å sy”, men nå er jeg i gang igjen. For ikke å miste motet allerede før jeg var begynt, tenkte jeg at jeg skulle begynne med noe enkelt. Noe lite. Resultatet har blitt denne vesle kjolen (som jo egentlig er en strandkjole, men som sikkert kan bli fin med genser og strømpebukse også).

Etter litt knoting, prøving og feiling, mestret jeg både vaffelsøm, stropper og blondebånd, og jeg ble riktig så fornøyd med resultatet, om jeg må få si det selv. Går man litt etter i sømmene, er det liten tvil om at kjolen er hjemmesydd, men det er jo nettopp det den er også, så det er jo egentlig greit.

Kjolen, som en hver oppegående leser vil se at er altfor liten til meg, er gitt til vesle Virre Knapp, nabojenta vår på drøye året.

Så, nå er jeg klar for neste prosjekt. Skapet er fullt av herlige sommerstoffer som jeg kjøpte i sommer da jeg var med Mammalykkelig til Stoff & Stil, så kanskje jeg skal starte på produksjonen av neste års sommerkolleksjon til klesskapet mitt? 

 En kollega og jeg har blitt enige om å møtes jevnlig utover vinteren for sammen å lære oss å sy, og da får man jo et ekstra spark bak til faktisk å finne frem symaskinen også. Fortsettelse følger. Forhåpentligvis.