Aldri så galt…

På IKEA gikk jeg også til innkjøp av en liten bordlampe. Den var tiltenkt vinduskarmen på arbeidsrommet, og jeg tok meg god tid til å velge den perfekte kombinasjonen av lampefot og lampeskjerm. Vel hjemme skulle jeg montere det hele, men uansett hva jeg gjorde falt lampeskjermen like til foten av lampa. ”Er jeg helt dum, eller går faktisk ikke dette?” spurte jeg Bustemannen og holdt frem to deler lampe. Han tok en titt og konstaterte at jeg nok ikke var så dum, men at jeg muligens hadde handlet litt raskt på IKEA, for lampeskjermen var altfor stor for resten av lampa. ”Jammen skjermen og lampa lå jo ved siden av hverandre,” forklarte jeg, ”så jeg regnet med at de passet sammen. Jeg fikk jo ikke sjekket det heller, siden alt var flatpakket.” Vel, vel. Ingenting å gjøre med det. 40 kroner var strengt tatt ikke mye å mase om.

Men, ingenting er så galt at ikke det er godt for noe. Hos Brynem ,min absolutte favorittbutikk (som ligger altfor nærme Bustehjemmet enn det lommeboka mi har godt av), har de i lengre tid hatt noen flotte lampeskjermer som jeg har siklet på, men jeg har hatt dårlig med lamper å putte dem på. Nå derimot, hadde jeg jo en lampe uten skjerm og derfor en god unnskyldning til å ta meg en liten tur ut lørdag formiddag.

Lampeskjermen var riktignok dyrere enn 40 kroner, men den passet perfekt inn i arbeidsrommet vårt. Det flotte etasjefatet fikk også bli med hjem. Det går godt sammen med fargene på kjøkkenet vårt, og står nå og flotter seg på kjøkkenbenken vår sammen med litt blondebånd, marengs og noen gamle sandkakeformer som jeg fant i lekestua sist jeg var hjemme. De var litt mer blasse i fargen enn de som ligger (ubrukte på fjerde året) i kjøkkenskuffen.

I løpet av helgen kom også noen festlige krittavler i hus. Nå står de plassert på forskjellige steder rundt omkring i Bustehjemmet og får frem smilet: Latter. Pusekatt – kattepus. Elu on ilu (estisk: Livet er vakkert).

Jeg har forøvrig merket meg reaksjonene på gårsdagens innlegg hvor jeg gav uttrykk for å være lei IKEA. Jeg fikk til og med en følger til som ville følge med på Bustebloggen, bare for å se om jeg virkelig var gal. Velkommen skal du være, og du vil nok snart oppdage at gal - det er jeg. Jeg er nok ikke lei IKEA på livstid, men det er grenser for hvor mange nyheter det dukker opp på ett og samme sted på tre, fire timer, da. Om en stund er jeg helt sikkert klar for en ny runde, så slapp helt av der ute.

 Ellers må jeg bare beklage, alle dere fantastiske bloggedamer der ute. Jeg har dessverre ikke tid til å rekke over alle de flotte bloggene deres hver eneste dag for tiden, og det blir masse shippertaksblogging fra min side. Jeg har ikke glemt dere, og forsøker å legge igjen ett ord eller to så fort jeg har litt tid. Jeg skulle gjerne svart hver enkelt av dere på kommentarer også, men tiden strekker ikke til der heller. Vit at jeg leser hver eneste kommentar med et smil om munnen - jeg setter stor pris på dem alle sammen, selv om jeg ikke alltid har tid til å vise dere det.