Se hva jeg kan!

Fredag formiddag var jeg i Sverige for å handle. Siden jeg ikke hadde med min bedre halvdel, benyttet jeg muligheten til å titte litt i de ulike butikkene - det har jo blitt så stor der etter utvidelsen. Jeg avla også Panduro et besøk, og livet blir aldri det samme etter det besøket (store ord er lov i ekstasens øyeblikk, er det ikke?).

Mamma var et naturtalent når det kom til håndarbeide, og det var ikke den ting hun ikke klarte å skape med hendene sine. Da gener og talenter skulle deles ut til meg, kom jeg til kort, og håndarbeide har aldri vært helt min greie. Det vil si, jeg var lidenskapelig opptatt av det som liten, men på et tidspunkt ble jeg stor nok til å innse mine egne begrensninger, og jeg gav meg mens leken var god. I voksen alder har jeg innsett hvilke muligheter jeg har mistet ved ikke å ha min kjære mammas evner, men har liksom godtatt at mine barn aldri kunne si at "den har mamma strikket" med stolthet i stemmen, slik jeg engang selv har kunnet (og fortsatt kan). Men, det er her Panduro kommer inn i bildet, for de har nemlig lansert et produkt som gjør det mulig også for mine barn å skryte av mammas strikkeferdigheter: Quick Knit! Quick Knit er et system som gjør det mulig å strikke uten pinner! For et stakkars tilfelle som meg selv, som, hvis jeg fortsatt klarer å træ maskene av pinnen på et altfor hardt strikketøy, mister masker i et sett og får et resultat skjevere enn tårnet i Pisa, er dette rett og slett genialt! (De som har sett produktene fra håndarbeidstimene i grunnskolen, skjønner hva jeg mener.)

Jeg gikk til med liv og lyst når jeg kom hjem, og har hatt det kjempemoro hele helgen med å strikke. Resultatet har blitt et par votter med snor, og jeg er sprekkeferdig av stolthet over å ha klart dette helt selv.

Jeg gleder meg til å ta dem i bruk!