Hurra for meg

Så kom altså dagen jeg så lenge har "fryktet" - bursdagen min. Her jeg bor, har det snødd ganske mye hele dagen, så jeg er veldig fornøyd med bursdagsværet mitt (jeg elsker jo vinteren). Ellers har det vært en ganske alminnelig lørdag; stille og rolig. Jeg har liksom ikke hatt den store følelsen av å ha bursdag, men den følelsen kommer nok i morra når min kjære familie gjør innrykk for noen hyggelige ettermiddagstimer med kaffe og kakekos. Dessuten så er det vel kanskje litt sånn når man blir eldre også? Det er liksom ikke så spesielt som når man ble syv eller åtte?

I formiddag var vi på plantasjen, og jeg fikk tre vakre tulipanbuketter med hjem. Jeg elsker å pynte opp med friske blomster, og spesielt tulipaner. De er så elegante liksom, lange og slanke (med andre ord alt jeg ikke er). Fine blomster fikk jeg også av min kjære venninne som kom på besøk i ettermiddag. Sammen med blomstene fikk jeg et par fine votter (hvilket jeg ønsket meg fordi de fleste vottene mine er utslitt) og et kakestykke med lys på. Heldige meg!

Mens jeg hadde besøk, lagde min kjære morgendagens "hovedattraksjon", nemlig gammeldags sjokoladepudding. Den smaker aldeles herlig, og får det til å "knulle i munnen" som det så ufint heter. Oppskrift kommer! Apropo min manns kokkekunster, til frokost fikk jeg denne pannekaka servert:

Romantisk ♥

Noen gave fra min elskede har jeg imidlertid ikke fått, men det er HELT GREIT! På mandag fikk jeg nemlig nytt kjøkkenbord, og det er mer enn nok bursdagsgave for meg. Etter mitt lille malingsprosjekt fikk jeg blod på tann, og var klar for et nytt prosjekt. Kjøkkenbordet vårt stod øverst på "ventelista", men når jeg fortalte det sa min kjære mann at jeg kunne få lov til å få et helt nytt. Det mente han at jeg fortjente siden jeg hadde vært så flink til å male arbeidsrommets innredning helt selv. Det gamle kjøkkenbordet vårt var arvet, og nokså slitent, så han mente at jeg fortjente et nytt. Så, på mandag når han var ferdig på jobb, satte vi kursen mot IKEA, og der fant vi dette vakre bordet:

Min mann skal faktisk ha enda litt skryt, for det var han som fant både bordet (som er så praktisk med sine seks små skuffer i tillegg til at det kan slås opp og ned etter behov), stolene og putene. Han gikk og pekte, jeg bare nikket og smilte og var helt imponert over hvor godt han egentlig kjenner smaken min uten at vi har så mye av akkurat den type møbler ellers her hjemme. På tirsdag kjøpte jeg dette fine fatet i tinn, og gjorde litt ut av det. Jeg henter så mye inspirasjon rundt omkring på alle de flotte interiørbloggene, og endelig fikk jeg litt utspring for all kreativiteten som bygger seg opp.

Ellers har det som sagt vært en stille og rolig bursdag i dag, nesten på grensen til kjedelig (!). Men, jeg har fått mange hyggelige hilsninger både på Facebook, blogg og sms i dag, og det er så koselig å bli husket av både nye og gamle venner. Tusen takk alle sammen, nok en gang! Det var litt rart at telefonen ikke ringte klokka 15.17 i dag slik den pleier, men de har vel neppe telefoner i himmelen? Mamma har alltid pleid å ringe på det klokkeslettet, for det var nøyaktig da jeg ble født; 53 cm lang og 4050g tung. På 23 år har jeg vokst 117cm og lagt på meg ganske mange gram. Nå sitter jeg her fortsatt stapp mett etter en herlig middag tidligere i kveld. Min svigerinne har vært på besøk, og nå er det tid for curlingfinale (hvor lenge jeg holder meg våken får tiden vise). I morgen blir det som jeg nevnte innledningsvis selskap, og det gleder jeg meg til.

Ha en fin lørdagskveld og en god natt alle sammen!