Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




onsdag 13. januar 2010

Aldersfovirring

Jeg vet at jeg ikke egentlig kan klage
da dette var bursdagskaken min i 2009, men...

... i går morges våknet jeg med en følelse av å være veeeeldig voksen; typ gammel nå-er-livet-snart-over-voksen. Hvorfor jeg hadde denne følelsen, er uvisst, men den gjorde meg ganske deppa. Jeg gjorde noen desperate forsøk på å føle meg ung igjen, og rotet blant annet frem gammel musikk fra ungdomsskoletiden og kjørte volumet på maks. Fortsatt like voksen. Utover formiddagen, som et siste, desperat skrik, sendte jeg en sms til min kjære med følgende spørsmål: "Kan vi gjøre noen kjærsteting i kveld?" Jeg tenkte som så at kjærsteting er noe unge mennesker gjør, så det kunne jo kanskje fjerne denne ekle følelsen av å være gammel og utdatert. Bare tanken på å gjøre noen kjærsteting fikk meg i bedre humør, men det skulle ikke vare lenger enn til jeg fikk svar fra "kjærsten": "Ja, vi kan jo ta litt kaffe og kaker og spille scrabble." Da var det på nippet til at jeg ringte kommunen og ba dem sette meg på venteliste for aldershjem...

Per definisjon er jeg voksen: jeg har passert 18 år med et halvt decennium, jeg har sertifikat, jeg kan kjøpe alkohol, jeg er gift, jeg har eget hus (og huslån), jeg vasker klærne mine selv, er ansvarlig for å lage middag og jeg betaler regninger... Likevel, jeg føler meg jo så liten! Jeg kan fortsatt finne på å furte over at jeg må gå selv når jeg er sliten, jeg syns fortsatt at barne-TV er moro (hvertfall Kometkameratene), bamsene har fremdeles en sentral plass i hjertet mitt, og kinderegg er fortsatt en favoritt. Kanskje har jeg fått en forsinket mentalpubertet? Eller kanskje gav den seg aldri?


Én ting er at det ikke alltid er lett å være meg, men det var nok ikke lett å være mannen min i går ettermiddag heller. Han fikk en liten overhøvling over "gubberiet" sitt; kjærsteting er ikke å drikke kaffe og spise kaker! Når jeg hadde fått sagt/skreket mitt, holdte gutten på knekke sammen i latter: han hadde jo bare tullet med meg fordi han kjenner meg såpass godt at han visste hvorfor jeg spurte om vi kunne gjøre "kjærsteting"!

Dagen forsvant før vi fikk samlet oss til å gjøre "kjærsteting", så hva endte vi med tror du? Kaker og brus (som et kompomiss for alder)!

Ingen kommentarer:

Related Posts with Thumbnails