Jeg = Flau, Flauere, Flauest!

Mine nærmeste vil påstå at det ikke bare er håret mitt som er bustete, men også det som er under. I går ble påstanden ytterligere styrket i det jeg dummet meg loddrett ut (syns jeg selv hvertfall) på nærbutikkens parkeringsplass. I et tempo bare stressede husmødre som skal rekke alt kan ha, stormet jeg ut av butikken og i retning av parkeringsplassen. Etter lang ventetid har også jeg endelig fått en bil med sentrallås, og når jeg nærmer meg bilen trykker jeg på knappen og får et klikk som svar. Klikket gjorde det også denne gangen, men når jeg tok i dørhåndtaket for å åpne bilen var den like låst. "Okei, så trykket jeg vel på feil knapp, da", tenkte jeg og trykket på nytt. Fortsatt låst. "Men i alle dager...." I alle dager, ja, for tror du det var min bil jeg forsøkte å ta meg inn i? Neida! Det var en annen Volvo, kliss lik min! Samme farge, like møkkete, ja, til og med de samme hvite skinnsetene hadde den. Parkeringsplassen var full av folk, og det var en noe pinlig berørt jentunge som pilte rask avgårde mot sin egen V50, kastet seg inn i den og "la hjula på nakken". Fy fillern så flau jeg var! Eieren av den andre bilen må ha sett det hele, for det klikket jeg hørte var ganske sikkert den andre bilen som ble låst, ikke opplåst slik jeg trodde. Hva er sjanen liksom? To helt like biler med samme interiør, og at den ene bilen blir låst i samme sekund som den andre låses opp. Av alle usannsynligheter kunne jeg vel heller fått førstepremie i Lotto i stedet for denne flausa på minnet?

Dette er min bil. Tror jeg.

Det blir nok en stund til jeg handler på det stedet igjen. Jeg må samle sammen litt stolthet, og gjenvinne min opprinnelige ansiktsfarge først. I mellomtiden oppfordrer jeg deg til å passe godt på bilen din; plutselig befinner jeg meg på en parkeringsplass nær deg!