Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




tirsdag 8. desember 2009

Forandringer før i tiden og nå

Mine kjære kom forleden dag heseblesende inn i huset etter et besøk hos besteforeldrene sine, og fikk knapt satt seg i sofaen før han, tydelig imponert, fortalte følgende: "Tenk det! Når mormor var liten hadde de bare tre lyspærer i hele huset! Bare TRE lyspærer". Han var tilsynelatende voldsomt begeistret, og det lot til å være en umulig tanke der vi satt i stua, kun omgitt av levende lys (!). Stum ble han ikke før jeg fortalte at i mine første to leveår hadde vi verken innlagt bad eller toalett i huset der jeg bodde. Mormor er født i 1938, jeg i 1987.

Med mine 22 år har jeg ikke engang overlevd en generasjon, og jeg kvalifiserer neppe i så måte til å legge ut om hvor mye ting har forandret seg siden den gang da. Likevel, jeg tør påstå at det har skjedd store forandringer siden jeg ble født også. Nå var det riktignok ikke så vanlig med utedo i 1987 selv om vi hadde det, men det kan nok trygt konstateres at verden har vært i bevegelse.

Som student er mitt viktigste verktøy i studiehverdagen en PC. Uten PC hadde jeg rett og slett ikke kunnet gjennomføre studiene. I hvertfall ikke uten Internett; det er der jeg holder kontakt med forelesere og medstudenter. Dette foregår via skolens nettsider, mail og et eget kommunikasjonsforum tilpasset skolens behov. I tillegg til skoleanliggende benytter jeg Internett til å holde kontakt med venner og bekjente - et liv uten Facebook er i dag utenkelig for meg, men hvordan i alle dager holdt jeg kontakt med folk før? Det er skremmende, men jeg må faktisk innrømme at det begynner jeg å glemme! Paradoksalt nok husker jeg en hverdag uten mobiltelefon. Min første, en Nokia 5110, fikk jeg sommeren før jeg begynte på ungdomsskolen og for en gangs skyld var ikke jeg sistemann ut. I dag skal man imidlertid lete både lenge og vel før man finner den førsteklassingen som ikke har mobiltelefon. Og finner du stakkaren, så sørg for å gi ham en før han ender som mobbeoffer og potensiell sosialklient!

Men, tilbake til dette med Internett! Lurer jeg på en matoppskrift? Inernett. Et merkelig utslett? Internett. Et telefonnummer? Internett. Dere som er litt eldre enn meg; hvor fant dere egentlig informasjon når dere var unge? Jeg har noen vage minner fra tidlig barneskole at vi brukte såkalte leksika for å finne viktig informasjon, men i dag ville innholdet vært utdatert allerede før bøkene gikk i trykken. (Hva et leksikon er, kan du forøvrig lese om her, dersom du skulle være enda yngre enn meg.) Og biblioteket? Det er jo totalt avleggs og bare " 1900-tallet". Det eneste mine medstudenter og jeg bruker biblioteket til i dag, er å koble opp PC'ene våre der, for så å sitte å stirre inn i hver vår skjerm og chatte via Facebook.

Verden trasker videre i et ubønnhørlig, hurtig tempo. Og ja, det har skjedd mye siden mormors barndom på 1940-tallet, men det har da jammen skjedd mye siden min barndom på tidlig 1990-tall også. Sammenlikner man, så er det kanskje ikke så sprøtt at de "hadde bare tre lyspærer" i hele huset? Når jeg var liten var verken mobiltelefon, PC, tørketrommel, flatskjerm, aircondition, CD-spillere, mp3-spillere, Blueray eller oppvaskmaskin allemannseie. Hvis det i det hele tatt var oppfunnet. Og dette var bare for et par decennium siden. At jeg hørte barnesangene på kasett og så Aladdin på VHS - gjør det meg gammel? I såfall får det bare være. Bare jeg får beholde min kjære PC, er det det samme for meg.

Ingen kommentarer:

Related Posts with Thumbnails