Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




lørdag 28. september 2013

Nestekjærlighet i praksis

Han bestefar er en flott kæll. Han skulle dere ha møtt. Han har nok sine lyter han også, som alle oss andre, men han har en godhet i seg som de fleste andre av oss bare kan beundre. Hans evne til å se mennesker er enestående, og kan han strekke ut en hjelpende hånd, lar han seg ikke be to ganger. Det finnes det mange bekreftende historier på; ikke minst denne, som jeg har lyst til å dele med dere.

Det var en dag tidligere i uka, at bestefar skulle i et møte i byen. For å være på den sikre siden, hadde han lagt på noen ekstra kronestykker på parkeringsautomaten, og da møtet viste seg å vare mye kortere tid enn antatt, hadde han mer enn nok tid å gå på. Da han kom tilbake til bilen, så han at parkeringsvakten stod og skrev ut en bot til bilen som stod parkert ved siden av hans. 

"Du, si meg en ting," spurte bestefar parkeringsvakten. "Hvis jeg tar denne parkeringsbilletten min, og legger på ruta hans, slipper han å betale denne bota da?"
"Joda," kunne parkeringsvakten bekrefte. "En gyldig billett er en gyldig billett, og dessuten så blir jo det bare mindre papirarbeid på meg." 

Som sagt, så gjort. Bestefar la billetten sin under vindusviskeren til nabobilen, og parkeringsvakta rev i stykker den påbegynte boten. Bestefar satte seg i bilen og kjørte fra parkeringsplassen, og da han kjørte forbi like etter, så han en dame som stod ved nabobilen, og tittet under vindusviskeren. 

Tenk så glad hun må ha blitt! Og tenk så god verden hadde blitt å leve i, om bare alle andre tenkte litt mer på sin neste? Det ville jo blitt en dobbel glede; glede for den som blir gledet, og en glede for den som gleder nettopp fordi han eller hun kan glede sin neste. Uten en baktanke og et mål om selv å tjene noe på det.

Jeg er takknemlig for å ha en bestefar som han. Jeg føler stolthet når mennesker kommer bort til meg og forteller at "han bestefaren din! Han er noe til kar!". Jeg skulle ønske jeg var litt mer lik bestefar. Litt mer flink til å se min neste. Legge egoismen, og til tider også skadefroen, til side. Men, det er ikke alltid så lett... 

Hva med deg? Er du god på nestekjærlighet?

Han bestefar, han er forresten også ille flink til å steke vafler!   

 

6 kommentarer:

Ingamor sa...

Jeg gir bort lappen min om det er mye tid igjen til den første som kommer til automaten. Står gjerne å venter litt på den personen om jeg har tid også :D Men han bestefaren din er en hverdagshelt...Trenger fler som han... :D

Livet i Casa Didriksen sa...

For en bestefar! Kan nok ikke måle meg med ham nei. I hverdagen blir det liksom nok med seg selv og sine.. Men man burde jo virkelig løfte blikket litt..

Shy sa...

Fin historie og fin bestefar. :)

Unknown sa...

Bestefedre er flotte å ha :)

Petrus og Petrine sa...

Så hyggelig gjort, og om vi alle hadde hatt den godheten,
Hurra for at det finnes så vakre menneskér!
Gode bestefaren!

Tove sa...

Ja tenk om alle hadde vært som din bestefar...
Fin kveld til deg
Klem Tove

Related Posts with Thumbnails