Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




tirsdag 1. oktober 2013

O'hoi!

Det markerte et stort vendepunkt i en liten kælls liv, dette "kabooom"-et som drønnet fra kanonene på Den Sorte Dame i sommer. Før kruttrøyken hadde lagt seg, var Busteliten S O L G T! Gutten var som i transe, og selv om vi nærmest ristet ham løs, så fikk vi ikke kontakt. Og med ikke kontakt, mener jeg virkelig ikke kontakt. Null respons! Niks og null! Han hadde ikke tid til å blunke engang.


Fra den dagen, har det kun dreid seg om én ting for veslekæll: "Kappte!" og bare "kappte!" Ja, også "O'hoi!" da, som refererer til alt som har med selve "kappte!" å gjøre. Mens vi andre, en gang i barndommen, hadde et liv også ved siden av Kaptein Sabeltann, så er Kaptein Sabeltann selve livet for veslekæll. Hvert våkne minutt, og sovende også, for den saks skyld. 


For et par uker siden, lå Busteliten i senga vår. Han sov dypt da vi plutselig hørte fra fotenden, der han hadde rigget seg til, et tydelig: "O'hoi! O'hoi! O'hoi!" Så ble det stilt, mens Bustemannen og jeg gjorde vårt beste for ikke å sprute ut i latter og vekke den lille kapteinen.

Ja, for selvfølgelig er han kaptein! I barnehagen går han bare under tilnavnet Kaptein Sabeltann, og det spilles Kaptein Sabeltann-musikk som aldri før på småbarnsavdelingen. Akkurat som hjemme. Det hives og hoies i stor skala, og Hinkelpinkel og Hoppsi Deisi kan bare gå å legge seg. Nå er det kun "kappte!" som gjelder.


Forleden dag var vi på en Kaptein Sabeltann-konsert med en lokal barneteatergruppe, samt Det Norske Blåseensemble. Atter en gang var pjokken helt i transe, og da vi skulle hilse på "kappte!" etter forestillingen, ble den ellers så snakkesalige gutten så satt ut av den store begivenheten, at han ikke fikk frem et eneste ord. Han bare stod og så på sin store helt i nesegrus beundring!


Og sånn går nå dagene. Det er Kaptein Sabeltann tidlig og det er Kaptein Sabeltann sent. Tjuefire, sju. Da vi besøkte Kaptein Sabeltanns Verden i Dyreparken i sommer, hadde vi aldri trodd det skulle gjøre et stort inntrykk på den vesle kællen; vi trodde Kaptein Sabeltann-interessen var noe som dukket opp i tre-fireårsalderen, men der tok vi visst grundig feil! Halvannet år var visst mer riktig. Om tre små uker fyller den vesle kapteinen vår to år, og dere kan jo gjette hva som står på ønskelista? O'hoi! Kanskje skulle man blitt oppgitt og lei, men det hele er egentlig ganske fascinerende herlig. Vesle kællen.

- Er deres barn bitt av Kaptein Sabeltann-basillen? -

 
, som kan bekrefte at "nei, jeg er ikke lei av Kaptein Sabeltann til alle døgnets tider", og "ja, det er helt sant!"

5 kommentarer:

Petrus og Petrine sa...

Jepp, og ikke vet jeg hvor det har kommet fra... Men i dag har han vært kledd i Sabeltann genser og hatt mens han har klatret til topps. ... Med et hivohoi...

Så det bor en liten kaptein i Moss også. Fikk ikke til kabalen og gikk glipp av konserten 😢

Klem

Ingamor sa...

Jaaa
Kaptein sabeltann, er en farlig mann........neeeeei mamma ikke farlig han...hiv o' hoi

Pepperkakefjellet klatrer sa...

Nei - eg trudde det skulle bli interessant, men nope. Her går det i spiderman og angry birds:)

RoseSommer sa...

Du har hørt hva moroklumpen Johannes Joner kaller ham;
Kabelsatan :)

Og jeg har som voksen uten barn vært i Tjuttaviga og sett kapteinen. Og det er STAS! Skjønner gutten.

Marita sa...

hehe,
er som hjemme hos oss. Det går I sabeltann 24/7, og til tider reagerer han ikke på annet enn å bli tiltalt som Kaptein Sabeltann. Han kan alle sangene på rams, og hadde selvfølgelig Sabeltann bursdag for et par uker siden :)

Related Posts with Thumbnails