Det var da voldsomt...

... til sykdom her i heimen for tida også, da. Det har blitt en lang, og høyst ufrivillig, pause her på Bustebloggen. Jeg hadde knapt rukket å poste forrige innlegg, før Bustemannens "hosthosthost" og "hostharkhost" esklarte, og jeg hadde med en nærmest død mann å gjøre. Den stakkars mannen ble så syk som jeg aldri har sett ham før, og plutselig forstod jeg hva folk mener når de snakker om menn og forkjølelse, influensa og død. På et punkt var jeg nær ved å ringe begravelsesbyrået og holde av time i kapellet påfølgende tirsdag. Makan til syk mann skulle man lete lenge etter! Og syk, det var han virkelig også, stakkar. Jeg kimser ikke av det.

Selvfølgelig la veslekællen seg ned for full telling med influensa og omgangssyke også, og to syke hankjønn er nesten mer enn ett stakkars hunkjønn kan takle alene. Med femti timers arbeidsuke, dårlig nattesøvn og opptil flere lass med skittentøy, så sier det seg selv at det ikke har blitt særlig mye tid til overs til Bustebloggen. Og egentlig var det jo ikke meg det var synd på heller... Nå har gutta vært - bank i bordet - friske i nesten en uke, og jeg kjenner såvidt på et snev av energioverskudd igjen. Det betyr i sin tur, forhåpentligvis, mer blogging.

 I dag har Bustemannen vært med i isfiskekonkurranse. Med en liten fiskefis på bare 30 gram, ble det ikke stort av pokaler å ta med seg hjem igjen, men han hadde det nå moro lell. Så får jeg heller bare finne noe annet stæsj å putte i hjørneskapet enn en skinnende, diger isfiskepokal. Busteliten og jeg har lekt bakermester Harepus og assistent i dag, og bakt deilige sjokoladeboller. Og noen rosinboller. Og tre boller uten noe som helst i, for da var det slutt på tilbehøret. Jeg har nok litt å gjøre før bakergutten er klar for svenneprøven, for han spiser og roter mer enn han baker, men boller ble det. Og litt å vaske på gulvet etterpå. For ikke å forglemme koselig kaffebesøk av bestemor og bestefar.

 Sånn rent bortsett fra det, er det ikke mye dere har gått glipp av i Bustehjemmet, selv om det har vært stilt fra denne kanten en stund. Men, nå skal vi se om ikke vi får skapt litt mer liv og røre her inne igjen. Hva sier dere? Er dere klare? Minner forresten om utfordringen som jeg la ut i begynnelsen av januar. Det renner ikke akkurat over med bidrag, så det er store muligheter for at akkurat du kan få en liten overraskelse i posten hvis du deltar, altså.

 Og med den deiligste muffinsen (som ble bakt til fredagsbesøket vårt) og den fiiineste espressokoppen fra Poul Pava, ønsker jeg dere en fin-fin søndag videre, også satser vi på å holde oss friske lenge nok til at det blir et nytt blogginnlegg ganske så snart! Jeg har masse å blogge om, så det er bare å henge med.