Stemningsrapport

Så var det atter glade jul, og mens engler daler så flott ned i skjul, så har Bustefamilien gått hen og gjort som resten av det norske folk (i følge Facebook hvertfall), og blitt sjuke. Hele gjengen. Busteliten har dratt på seg en saftig forkjølelse, Bustemannen slo til med omgangssyken i går ettermiddag, og undertegnede med dobbeltsidig øyekatarr og en mild kombinasjon av de to andres diagnoser. At de ikke har blitt smittet av min øyekatarr, anser vi heller som et av julens mange mirakler. Skjønt, sist hørt: "Veslekæll stakk finger'n sin i øyet mitt - HENT SPRITEN!!!" God jul, ja.

Made by Bustenellik.

All elendighet til tross, vi feirer jul med alt som hører til. Familiebesøk inkludert. Inkubasjonstiden tilsier at våre nærmeste får en fin-fin nyttårsfeiring totalt uavhengig av mengden champagne de bøtter nedpå i tolvtida. Godt nyttår fra Bustefamilien, der altså.

Selv om julekvelden kom brått på i år også, gode forsetter til tross, så hadde vi imidlertid lært noe av fjorårets julaften. Med et litt større spillerom for veslekæll (og et litt mindre for oss), og med oppdeling av pakkehaugen, fikk vi en riktig så hyggelig julekveld hos svigers (dersom vi ikke fokuserer så mye på det rent helsemessige, selvsagt). Busteliten slukte medisterkaker med stor appetitt, og i all galskap fikk han jammen smake litt Coca Cola også ("det er jo juuuul, jo!"). 

Da nissefar, som hadde spist sofaputer til middag, ringte på døra litt etter, nådde spenningen bristepunktet for kvelden. Med kulerunde øyne, satt Busteliten på mammas arm, og lurte på hvem i alle dager denne raringen var. Veslekæll er dog tillitsfull av natur, og han var ikke sen med å gjøre seg til venns med nissen. Når det i tillegg viste seg at nissen hadde gaver med til gutten, var det ingenting å lure på mer.

Og så kommer det som varmet et mammahjerte og et pappahjerte aller mest. For det var ikke julemat, eller fine gaver fra nære og kjære, men det å se hvordan Busteliten håndterte disse gavene, som gledet og imponerte to stolte foreldre. Den vesle ettåringen tok glad og fornøyd i mot én og én pakke, pakket dem møysommelig opp mens han gav papirsøppelet til oss, og han utviste slik en glede og takknemlighet for hver eneste én av gavene! Da han hadde fått sin siste gave, var han fornøyd med dét, enda det lå en stor haug igjen under treet til oss voksne. Ikke noe hyl, ikke noe mas, ikke noe trass, bare pur glede, takknemlighet og fullstendig ekstase over alt det fine han fikk. Vesle, gode pjokken vår.

Menn i bunad ♥

Og joda, under treet lå det mye fint. Busteliten pakket opp både Duplo, puslespill, en traktor, solide Brio-leker, varme sokker, reisekofferter, bøker og mye annet fint. Størst suksess ble nok likevel verktøybenken fra bestemor og bestefar, for ved den har han stått og saget og filet og hamret i hele dag. Bustemannen og jeg fikk blant annet sengetøy, Rosendahl-produkter, det fineste Mummi-fatet på stett, de seks vise menn (hvorav tre av dem får sette seg på kamelene og ri tilbake til storsenteret på torsdag), melkesteamer og dessertskåler. Vi er så fornøyde, så fornøyde alle tre.

Legg spesielt godt merke til det overpyntede juletreet vårt.

I dag har vi vært på middag hos pappa og stemuttær'n, og det var en shabby gjeng rundt bordet. Vi har liksom en tradisjon for sykdom i jula i familien vår. Når ikke vi har sittet og spist (og bedt til VårHerre om at vi slipper å se noe mer til maten), så har vi ligget rett ut i hver vår ende av sofaen og håpet på det beste. Busteliten har jo vært opptatt som verkstedsmester, så det har gått an å ta det litt med ro i dag. Han forsøkte å leke litt med Duplo'n sammen med oss, men det gav han fort opp. Mest sannsynlig fordi mutter'n og fatter'n tok over Duplo-bygginga fullstendig. 

Ja, og sånn går nå juledagene i Bustehjemmet. Nå er det ganske snart filmtid, med halvdoven Coca Cola og Kloramfetamin (eller var det Kloramfenikol?). Vi mangler bare Apocillin, også er festen i full gang!

Med ønske om en fortsatt fin (og frisk) julehøytid til dere fra oss her i Bustehjemmet!