Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




torsdag 27. desember 2012

På sengekanten: Hårete fornærmelser

Det er jul, vi er syke, og til en forandring er det ikke bare mor i huset som går og legger seg klokken enogtyve. Nå er også far pumpa og klar for putekos når 21-nyhetene ruller over skjermen. Dette innebærer at vi for første gang siden undertegnede kastet seg ut i arbeidslivet, legger oss samtidig, og det er da de kommer. Samtalene. Eller... ordvekslingene. De det gjerne blir litt plunder og heft med. Slik det ble forleden kveld.

"Trekk tel deg den horete ræva di," mumler Bustemannen. Vi har akkurat krøpet til sengs og ligger mer etter hverandre enn i såkalt skje, egentlig. "At det var?" svarer jeg indignert han som ligger bak meg. "Trekk tel deg den horete ræva di!" mumler Bustemannen på ny. "Du påstår at jeg skal trekke tel meg hva!?" mer enn mumler jeg tilbake. "Den hårete ræva di!" repliserer Bustemannen, ikke lenger fullt så mumlende. "Hårete, ja! Jeg syns du sa horete, og du var pretty close å sove på trappa i natt. Dét slipper du, men hårete var jo ikke akkurat en kompliment, det heller?" "Samma det. Bare fløtt deg lenger bort! Det er no' hår her som kiler, og jeg driter i om det er baken din eller låra dine - bare få det bort!" "Låra mine? Nei, nå får du gi deg!" "Jammen det er no' hår her," fortsetter Bustemannen å mase. 


Bare for å være sikker i min sak før jeg fortsetter denne lille hårete diskusjonen med min husbond, stikker jeg en hånd bak ryggen for å sjekke; rompa er som den pleier, og låra er ikke så verst de heller. Men så, så kjenner jeg det. Selvfølgelig! "Øy! Døh! Det ække den sævven som jeg ligger på som du kjenner, da? Det ække det 'håret' du kjenner?" (Vi har nemlig en diger saueskinnsfell liggende i senga på kalde netter, og den ligger for tiden på min side.) Det blir stilt et par sekunder, der bak meg, men jeg kjenner at hånda hans famler rundt på madrassen. "Jo, det var det visst! Det var visst sævven." Og så snur han seg rundt og snorker i vei. Så mye for den horete ræva, liksom. 

 

4 kommentarer:

neri kunst sa...

haha den var go` du;)!!

Fru Jacobsen - Mitt herlige mammaliv sa...

Haha, jeg ler så jeg griner. Håper dere fikk en god natt søvn etterhvert :) Klem

Elisabeth Kras sa...

Kjempemorsomt! Han var bare SÅ sikker på at det var deg, hehehe.....

Davina, sa...

Hehe, nå lo jeg godt:) Fantastisk bra skrevet:)

Ønsker deg en riktig fin rom jul:)

Related Posts with Thumbnails