Når taket faller i hodet på en

Mens Bustemannen har vært hjemme og holdt på med taket i gangen, har Busteliten og jeg vært på babysvømming. Klokka har allerede rukket å bli halv åtte innen jeg ramler ut av rommet til veslekæll. Barnet sover, og mor er sliten. 

"Hvaskalvihatilmiddagidagjegharikkespistsidenlunsjassa!"

"Jeg vet ikke, jeg? Noe spesielt du har lyst på?"
"Neisammadetmenvimåspisenoeførjegdør!"

"Jadda, jadda. Men det må da være noe du har lyst på? Og forresten, om du skulle dævve, så er du ganske greit forsikra, så jeg kan leve med det."

"Vi bestiller pizza!"
"Okei. Jeg ringer og bestiller, jeg da."
"Nei! Vent litt! Jeg skal bare rive litt til."
"Jammen... Du dør jo av sult, og jeg skal legge meg klokka ni!"
"Jeg gir meg klokka åtte."

Greit nok det, Mr. Døden Nær Av Sult (med mellomnavnet Mat A.S.A.P.). Klokka blir fem på åtte. Åtte. Fem over åtte. Ti over åtte. Det braker i golvet, singler i glass, smeller og dundrer fra gangen.

"Er'u snart ferdig, eller? Sku'kke du gi deg åtte?"

"Eh! Joa! Men så ble det litt mer enn jeg trudde!"
"Mer enn jeg trudde? Bør jeg egentlig lukke opp døra nå? Vil jeg komme til å like det jeg ser?"
"Nei!"

Himmeloghavhvahardenmannengjortnå?

"Hva er det du driver med? Sku'kke du, sultedøden nær, gi deg klokka åtte? Og åssen er det det ser ut her?"

"Joa, men så..."

"... er det bare nok et resultat av et av dine mange skal bare?" (Bustemannen er nemlig nær beslektet med Albert Åberg.)

Nei, det var det ikke kunne Bustemannen forsikre, før han følger opp benektelsen sin med at "Jeg skulle bare (!!! red.anm.) se hva som var under her, og så stakk jeg kubenet oppunder der, og da raste alt!" Og med "alt" mente Bustemannen hele taket. Det tredje. Og mellom det tredje og det fjerde (som fortsatt er der) laget, lå det en liten million med gamle sandkakeformer, et par gamle loslitte barnetøfler, ei gammal truse og en masse gnagerbæsj. Pizza'n? Den var på plass fem på ni. Men Bustemannen overlevde. Der røk den forsikringssummen. Og taket. Ja, ja.