Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




tirsdag 2. oktober 2012

Se! Hun blogger!

Bustebloggen er for tiden mer forsømt enn husets stamme av hybelkaniner. Det er rent sørgelig. Og - når jeg nå først setter meg ned foran datamaskinen for å blogge, ja, så er det for å syte i sosiale medier. Jeg har erfart at det er en prima metode for å høste litt medlidenhet, og i selvmedlidenhetens navn, så kjenner jeg at det har jeg lyst til å gjøre akkurat nå.

Mjølk og sjokkis - vidundermedisin!

Nøyaktig hva som har gått galt, vites ikke, men her i huset har det skjedd en merkelig mix up. Da veslekæll begynte i barnehagen i august, var vi forberedte på å få telefoner fra barnehagen både titt og stadig om sykt barn, feber og oppkast. De telefonene venter vi fortsatt på. Busteliten har vært borte fra barnehagen én dag én gang på grunn av sykdom. Bustelitens mamma og pappa, derimot...

Nå er det tredje (!) gangen siden barnehagestart at både (!) Bustemannen og meg selv er potte tette i nesa (ikke nødvendigvis der bak), har bomullshode, feber og verkende ledd. Busteliten? Han er like frisk, blid og energisk! Okei, så har han pådratt seg en liten øyekatarr, men den lar han seg ikke merke ved, og stuper utfor sofakanten med like stor iver som ellers. 

Hva skjer 'a? Er dette normalt? Er det mamma og pappa som skal bli sjuke fordi barnet begynner i barnehagen? Hvis ikke dette snart går over, så er det vel snart noen som finner på å melde meg til barnevernet for pillemisbruk. Jeg knasker Paracet som om produksjonsselskapet skulle ha sponset meg, og pillene svelges ned til både frokost, lunsj og middag. Alt for å holde kroppen i gang mens man forsøker å selge noen boller på jobb, og å leke bø-tittei hjemme. 


Og neida, vi er ikke sengeliggende og rett ut. Det kunne så absolutt vært verre. Men det kunne så absolutt vært bedre også. Særlig når vi har store planer om å dra til Oslo på fredag, og bli der til lørdag. Uten barn. Da kunne vi godt å sluppet å pakke ned Paracet, lommetørklær, Curamed og tempen. Det er tre dager igjen; vi krysser fingrene, svelger nok en Paracet og håper på det beste.

God bedring-ønskninger mottas i kommentarfeltet under. 
Skjerp deg og ta deg sammen-meldinger trengs ikke.

Med ønske om en frisk aften til deg og dine - 
vi blogges!

 

8 kommentarer:

Anonym sa...

God bedring kjære vakre busteforeldre <3

Villa Wonka sa...

Kjenner meg så absolutt igjen. Her har veslemann gått i barnehage i 1,5 år, og har kun vært borte 2 dager pga feber. Mens mor og far derimot har hatt feber og bomullshode maaange ganger, og mor har toppet alt med skikkelig omgangssyke 3 ganger… blæ! ;-)
Men bedre med friske barn og syke foreldre, enn omvendt ;-)

Masse god bedring!
Klem Kristin

Ingamor sa...

God bedring og krysser fingrene for at Osloturen blir bra ;-)

Mormor Inger sa...

God bedring! Jeg håper det går plutselig over og at dere får en flott Oslo-tur!!! Oslo i mitt ♥ vettu - flott by!
Og slenger på en klem til slutt :)

Anna sa...

God bedring!!
Typisk at man blir syk når d ABSOLUTT IKKE passer og aktivitetsplanen er full!
Trur dessuten at årets høst-virus/bakterier er av den hardnakka sorten. Varer sååå lenge..
Jeg er endelig bedre, endte opp med penicillin og cosylan+++
Håper dåkker kommer dåkker til Oslo!
Klem=)

Tove sa...

God bedring vennen...
Klem Tove

Mette sa...

God bedring fra meg pa 'oya' :-)

Igi sa...

God bedring!!!
Klem

Related Posts with Thumbnails