Buste-brakk-bloggen

Det går altfor lang tid mellom hvert innlegg her på Bustebloggen for tiden, men tiden strekker rett og slett ikke til når man jobber godt over femti timer i uka, synger Kaptein Sabeltann er en farlig mann for mannen poden fem timer i uka, sover noe som kjennes ut som enda færre timer i uka, og samtidig skal forsøke å være både kone og husmor på den tiden som er til overs. Tid til overs er det jo ikke, så dere kan jo bare tenke dere hvordan Bustehjemmet ser ut! Bustemannen er i grunnen fornøyd bare han får en "dobbel kaffe mocca på sammehvaslagsmelk" og "noe godt til kaffen når du kommer hjem".

Når vi i tillegg titter på kalenderen og oppdager at det er nøyaktig elleve måneder siden Busteliten kom til verden i dag, ja, da skjønner vi virkelig at tiden går fort. Nå har vi akkurat kommet hjem fra babysvømming, og der går det jammen også unna! Her skal vi helst kastes ut i bassenget med voldsom fart og et stort plask, og mens alle de andre barna er opptatt med å sitte på en flytemadrass og leke, så skal veslekæll aller helst kastes enda mer ut fra bassengkanten for det er jo så innmari morsomt.

Ulf holder selvsagt også koken for tida, men det tar på å være Ulf også. Særlig når "bestekompisen" din, selv i søvne, trøkker hue' ned i magan på deg. Da kan det tenkes at Ulf tenker at det kan være litt krevende og være ham også. Og det er det nok også, tatt i betraktning at han gjør absolutt alt som Busteliten gjør i løpet av en hel dag...

As for me, så har jeg lært at det er en stor og vesentlig forskjell på det å våkne og det å stå opp. Når klokka ringer nullfire-ettellerannet, så er man ikke nødvendigvis våken, men opp må man jo åkke som. Jeg kjenner et snev av misunnelse når jeg da kaster et blikk på Selma og Bustemannen som bare velter seg over på den andre siden, sover videre og ikke begynner på jobb klokka seks. Men, det er egentlig bedre det enn at alle skal være våkne samtidig som meg så tidlig, for da har jeg i hvertfall sjans til å unngå å gi veslekæll varige traumer, og jeg slipper å sette ekteskapet i fare hver eneste morgen. Hilsen hostikkeakkuratblidsomsolaførklokkaåtteførtifemhost.

Jeg har også kommet meg på Instagram siden sist. Bustenellik er navnet, og jeg er flinkere til å oppdatere der gjennom dagen, enn hva jeg er på å blogge. At jeg har fått en ny Busteblogg-følger siden sist, er i grunnen bare helt utrolig, men velkommen skal du være til Buste-brakk-bloggen. Bedre tider følger. Forhåpentligvis. 

Sånn. Nå er bloggen pleiet for en stakket stund. Da var det huset sin tur.

Vi blogges plutselig!