Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




søndag 3. juni 2012

Murphys lov. I egen person.

Det ble plutselig stille på Bustebloggen. Veldig stille. 
I de to foregående innleggende fortalte jeg at jeg hadde akutt mellomørebetennelse. Kortversjonen som forklarer stillheten, er at akutt mellomørebetennelse, det hadde jeg definitivt ikke. Det har kommet på det rene i løpet av helgen. Det er vel stort sett det eneste vi har klart å konkludere med også. Så langt.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg neppe brukt så lang tid på å uroe meg for at flyet fra Tallinn skulle ramle ned og at jeg skulle dø av det. Jeg hadde trolig bekymret meg litt mer for hva som kom etterpå. For eksempel at jeg, ti minutter etter å ha kommet hjem fra sykehuset, ble kalt inn igjen til nevrologisk akuttmottak fredag kveld klokken elleve. Når du får en slik hasteinnkallelse, skjønner du liksom at det ikke er ørene dine legene lenger er så veldig bekymret for. Når de skal CT-scanne hjernen din både med og uten kontrastvæske når klokka er ett på natta, og prioriterer det innimellom trafikkulykker og andre traumer, så er du ikke særlig høy i hatten.


Heldigvis kunne dr. Abdullah avkrefte alle dr. Bustenelliks (a.k.a. hypokonderen) diagnoser. Jeg hadde nemlig allerede sett for meg et lite hvitt hus med blomster på taket etter både hjerneslag, hjerneblødning og en liten blodpropp (som også var det det faktisk lette etter, men heldigvis ikke fant.) Med overkroppen full av trykknapper og bomullsdotter (jeg overlevde til og med å få en veneflon), samt et praktisk lite armbånd som forteller meg hvem jeg er og hvor jeg bor, ble jeg omsider sendt hjem. 


Hvordan i alle dager dette ble stelt i stand? Alt jeg gjorde, var å oppsøke dr. Simen fredag ettermiddag for en ny antibiotikakur. Den jeg hadde gått på siden mandag (da jeg (feilaktig) fikk påvist akutt mellomørebetennelse etter flyturen hjem fra Tallinn) hadde hatt omtrent samme virkning på betennelsen som smurfepastiller, og jeg var så svimmel at jeg ikke stod støtt på bena. Dr. Simen viste seg å være en grundig kar, som sendte meg rett til dr. Pål. Etter at dr. Pål hadde undersøkt meg, og mumlet bekymret til dr. Simen, sendte de meg ut av rommet for å "konferere". Det hele endte med at dr. Simen og dr. Pål sendte meg i hui og hast til dr. Lars på sykehuset, sammen med et tettskrevet A4-ark med fire potensielle, diagnoser som er plent umulig for normale folk å uttale. Og deretter følger historien som nevnt over.


I dag var jeg på sykehuset igjen, helgens tredje tur. Fortsatt er jeg like svimmel, og fortsatt vet ikke legene hvorfor det er slik. Jeg har ingen sammenfallende symptomer på noe som helst, og nå skal jeg utredes etter elimineringsmetoden. Jeg simpelthen elsker å være en medisinsk case! Helgas kjendis på SØF, liksom. "Åh! Så det er deg, det ja! Åssen går det nå, da?" Og du er...? Alle som jobber på sykehuset synes å vite hvem jeg er, og alle som tydeligvis har hatt en ledig stund, har vært med på undersøkelsene av meg, studentene inkludert. 

Og, siden denne svimmelheten setter meg fullstendig ut av spill, kan det nok være at det blir en stund mellom livstegnene her på Bustebloggen i tiden fremover. Jeg håper legene finner ut av dette fort, men siden jeg er selve inkarnasjonen av Murphys lov (the story of my life), så velger jeg å ta én dag ad gangen. Inntil vi blogges igjen, kan du jo se om du klarer å treffe nesa di med fingeren din, med øya oppe? Det gjør nemlig ikke jeg, og det er visstnok noe av problemet...

So long!


 

, som egentlig ikke syns at dette er særlig kult, tross galgenhumoren.

20 kommentarer:

Åshild sa...

God bedring. Håper du snart får en diganose og riktig behandling.

Shy sa...

Neimen, det var mykje styr! Ønskjer deg masse god bedring. Håpar at legane finn fort ut av dette.

lise sa...

God bedring, fineste nelliken!

Mormorfarmor Inger sa...

God bedring kjære deg! De finner nok ut av det. De ER dyktige der nede!
Stor klem fra Inger

Hegeslilleboble sa...

Uffda, for et styr. Stakkars deg. Håper de finner ut av det snart, god bedring!

VeroNot sa...

Uff.... håper de finner ut av det fort! Og at du blir bra!!!
Mange gode klemmer din vei!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Oj, dette høres absolutt ikke bra ut. Håper alle på SØF legger hodene i bløt og finner fram til en behandling som vil gjøre deg frisk raskt God bedring.

Hilde sa...

Huff, så ekkelt! Håper de snart finner en diagnose. God bedring!

Guri sa...

Her var det mye att og fram......
Gooood bedring og krysser fingrene for at du slipper å ligge for lenge i House-modus :)
Klæm

RoseSommer sa...

Å nei! Stakkars, stakkars deg. Og veneflon ER vondt, ikke noe å diskutere.
Ettersom jeg har hatt en runde på diverse sykehus selv i vår, så føler jeg spesielt med deg, vær sikker. En blir liksom litt satt ut med kroppen full av trykknapp-klistremerker og med plastbånd rundt armen. En stor klem til deg, og lykke til. Dette går bra, vet du.

Unknown sa...

Å hjelpe meg, så skummelt!!
LYKKE LYKKE til og GOD bedring og mange klemmer og nusser sendes herfra!

A K sa...

Huff da!! Det var veldig til uflaks :( håper du snart blir bra, at de finner ut hva det er.

God klem

Miip sa...

Aiai- hørtes ikke noe gøy ut i det hele tatt!! Håper dem finner ut av det- kjapt- for hverken å gå i uvisse, eller og være svimmel er noe å hige etter... Masse god bedring :)

Stine Westmoen sa...

Herlighet!!! Masse god bedring til deg ♥

Ei venninne hadde noe som hørtes ut som det samme, men hun hadde virus på balansenerven tror jeg det var. Håper de fikser deg i en fei!

Livets drøm/Eva Elisabeth sa...

Uff... så kjipt, men godt å vite at du er i trygge hender og blir sjekket ordentlig.
Masse god bedring
Klem

MammaMy sa...

Oj! God, god betring! Håpar du får den aller beste behandling, med riktig diagnose.

Anna sa...

Oida.. IKKE kjekt..
Håper de finner ut hva det er snart så du får rett behandling, ekkelt med den der usikkerheten.. :/
God bedring!!

Anonym sa...

Håper de raskt finner ut hva det er.
God bedring!
Klem

Villa Wonka sa...

Uffda! Håper de finner ut fort hva det er og at du slipper å være dårlig lenge!

Ha en fin uke og masse god bedring!
Klem

Christine sa...

...uff og uff..godt at du har litt humor oppi alt, sjøl om eg veit at da ikkje e so lett...Håpe de finn fort ut av detta, sånn at du slepp bekymring og "dumme" tanka.

Sende deg mange gode og varme tanka :)

Klem frå Christine

PS: Har de sjekka deg for virus på balansenerven...? Det kan føra til svimmelhet og dårlig koordinasjon..

Related Posts with Thumbnails