Tross husmortilværelsen, forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å følge med på hva som skjer utenfor Bustehjemmets fire vegger. De siste dagene er det spesielt én sak som har rystet meg, og jeg klarer ikke å la være å skrive et innlegg om det. Jeg snakker selvsagt om de ulovlige abortene.
Abort er et sårbart tema. Fortsatt, selv i våre dager, litt tabubelagt. Alle har likevel en mening om temaet, og det er lett for oss som aldri har vært i en situasjon der abort har syntes å være eneste mulighet, og vifte med pekefingeren og si fysj og fy. For meg personlig tror jeg aldri abort ville være et alternativ, men jeg forstår at for enkelte andre vil det fortone seg annerledes. Vi lever ikke i en verden der alt er enten svart eller hvitt. Årsakene til at man velger abort, kan være mange; voldtekt, incest, sykdom hos mor, ... Jeg skjønner det.
Det jeg imidlertid ikke skjønner, er hvordan abortklagenemda kan godta og innvilge søknader om abort så sent som i uke 22. I uke 22 er svangerskapet mer enn halvgått. I uke 23 av svangerskapet kan barnet faktisk overleve, dersom det skulle bli født. I følge helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal det være "tungtveiende grunner når man innvilger abort så sent i svangerskapet". Likevel viser det seg at opptil flere av abortene skyldes såkalte sosiale grunner. Det er mulig jeg er naiv, men oppdager man narkotikamisbruk først etter å ha gått svanger i 20 uker?
Jeg skjønner ikke hvordan det etisk kan forsvares at barn som fødes for tidlig av foreldre som ønsker det, får medisinsk hjelp så det kan leve opp, mens barn født til samme tid, av foreldre som, av årsaker vi ikke kjenner til, ikke ønsker det, ikke får denne hjelpen. Barna i den sistnevnte gruppen blir "abortert" og lagt til side for å dø. Jeg syns det er brutalt. Hvorfor gjøres det forskjell på de ønskede og de uønskede barna? Hvorfor er ikke adopsjon et alternativ for de uønskede barna?
Her har vi med et lovverk å gjøre, som har store hull og god romslighet for tolkninger. Er det etisk forsvarlig når lovverket omfatter små menneskeliv? Personlig mener jeg at svaret på det spørsmålet er nei. I stedet burde vi åpne for å se på alternativer til senabortene. Et alternativ burde være, som nevnt over, adopsjon. Er de ulovlige senabortene også et argument i kampen for tidligere, ordinær ultralyd, dersom senabortene skulle vise seg å også skyldes medisinske årsaker sett i forhold til mor og/eller barn?
Det er så absolutt vanskelige spørsmål dette, og det er farlig å være for bastant i sine meninger. Plutselig er det en selv som havner i en situasjon der abort plutselig synes å være den eneste utveien. Vi skal være forsiktig med å dømme. Dette innlegget er da heller ikke rettet mot de kvinnene som, av ulike årsaker, har valgt senabort. Det er lovverket det er noe galt med, ikke de fortvilte menneskene som følger det. Det er på sin plass med en lovendring, og det omgående.
- Hva mener du om senaborter? Er det greit? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet. -
.jpg)
3 kommentarer:
Nei det er ikke greit. At noen foreldre kjemper med nebb og klør for at sine fortidligfødte barn skal overleve, mens andre velger drepe det i samme stadiet er ikke rett på noen måte. Da syns jeg at å gå svangerskapet ut og heller adoptere det bort er bedre. Men det kan jo være grunner jeg ikke har tenkt på som er årsaken til at aborten er eneste utvei, men sosiale faktorer er ikke en god nok grunn.
Den eneste grunnen jeg kan se skal være god nok til å ta abort så sent som i uke 22 er når det står om mors liv. Se for deg en mor med tre barn som igjen har blitt gravid. Kanskje hun har kreft og kan ikke gjennomføre behandling mens hun er gravid. Det står da mellom å gå graviditeten ut og la kreften herje i kroppen i hele 18 uker uten motgift, eller hun kan avbryte svangerskapet, ha gode muligheter til å bli frisk og gi de tre andre barna en mor i mange mange år til.
Som du kanskje skjønner har jeg tenke mye på dette selv. Jeg tror ikke jeg kunne utført det selv, men ser hvorfor enkelte ikke har mulighet til å ta seg av et barn. Det finnes nok mange grunner vi ikke ser.
Skremmende holdninger ute å går i kommentarfeltet på den linken din. :O
Er personlig abortmotstander uansett tidspunkt, det vil si, Æ ville aldri gjort det selv, men dømmer INGEN som tar ett annet valg, alle får ta avgjørelsen på egen hånd.
Senabortene er dog DRØYERE å svelge. Skjønner der det står om mors liv/barn som en vet etter UL ikke er levedyktig,) men der det ikke er en akutt sykdomsgrunn har jeg vanskelig for å godta at det ikke er gjort tidligere..
Legg inn en kommentar