Så har det plutselig gått tre år.
Tre år siden den telefonen vi visste at ville komme, kom.
Om at vi burde skynde oss. Det gikk mot slutten.
Vi rakk akkurat frem. Rakk akkurat å si alle de tingene
som er så viktig å få sagt. Takket.
Nå er tre år senere.
Jeg tror jeg har klart å få fatt på en hverdag.
Etter fem år med kreft, tar det sin tid å finne den tilbake.
Å vende seg til å senke skuldrene. Å nyte livet uten en underliggende
bekymring for hva de neste prøvene vil vise. Hva det neste legebesøket
vil bringe av vonde beskjeder. Vissheten om at én dag...
Livet har gitt meg en dyrekjøpt erfaring.
Jeg er lei for at den har kostet meg mamma,
men jeg er glad for at jeg har klart meg gjennom de
prøvelsene jeg har blitt gitt. Jeg er glad for at jeg hadde en mamma
som gav meg styrken til å klare det.
For tre år siden.
Vi tørket bort de aller siste tårene.
Så gikk vi ut i vårsola og spiste en soft-is.
Livet er godt - selv om man må svette litt i motbakkene.
.jpg)
10 kommentarer:
Goooood klem vennen.
For et rørende innlegg!! Huff, å miste mamma'n din skjønner jeg var vondt. Man skal jo ikke miste dem så tidlig...
Du har et godt syn på å leve her og nå, det er nok utrolig viktig!
Var litt skummelt med den ulykken igår ja, heldigvis er de vi kjenner der også i god behold. Vi kjente ikke noe her, bor nok litt for langt unna. Mannen og storebror skulle spille golf på ettermiddagen og kom nesten rett oppi det. Storebror var mest opprørt fordi det både kom helikopter og masse utrykningskjøretøyer:/
Ha en så fin dag som du klarer, en stor og god klem tilbake til deg!
Fint innlegg!
Så vakkert du skriver ♥
Det er litt over 3 år siden jeg opplevde noe av det samme, men da med en veldig, veldig kjær venninne. Hun tapte også for kreften.
Men hun er med meg, jeg kjenner det, og det er jeg sikker på at du kjenner med mammaen din også. Hun følger med deg og familien din. Og hun har det bra ♥ Og var veldig glad for at dere tok en softis den dagen..
Klem fra Inger
Jeg føler med deg...
Jeg har selv mistet både mamma og pappa i kreft på drøye to år. Det er grusomt, men samtidig går livet videre. Man må jo bare gjøre det beste ut av det man har... (Men jeg skal ærlig innrømme at det kommer noen tårer når savnet blir for stort....)
Klem fra Jijji
Et rørende innlegg. Sender mange gode klemmer tilbake! ha en fin dag!
Så vakkert skrevet. Du har så rett. Livet er godt, selv om man må svette litt i motbakkene. Jeg er helt sikker på at mammaen din sitter på en fin sky og ser ned på dere og tenker at hun har gjort en god jobb med deg og at hun er så stolt av deg. Stor klem <3
Sender deg en varm god klem:)Og mange smil på din vei:)
lem Linda;)
♥
Et stoort ♥ til deg!
Min mamma overlevde brystkreft og jeg greier ikke engang forestille meg sorgen hvis det ikke hadde skjedd.
ALLE gode tanker til deg.
Og en stor klem.
KLEM
Legg inn en kommentar