Seks korte, lange måneder

I dag er det et halvt år siden vi dro avgårde til sykehuset med "luftsmerter", klare for å bli foreldre. Eller i hvertfall så klare som det gikk an å bli. Selv husker jeg desverre nesten ingenting fra denne dagen, men jeg husker at jeg syntes det var utrolig spennende et par timer etter fødselen, å få lov til å bli trillet inn på nyfødt intensiv-avdelingen for å møte en liten kæll for aller første gang. 

Jeg var forberedt på å få møte en liten baby, men i stedet var det en stor, liten kæll, preget av en litt for tøff ankomst. Med blod og ledninger og et hovent hode, var han litt av et syn stakkar, men i våre øyne var han bare verdens vakreste lille kæll. 

I dag fyller den vakre lille kællen seks måneder. I seks måneder har vi vært foreldre til et lite, fullkomment menneske. Tenk, så heldige vi er! Han er en eksemplarisk utgave av et barn, og oppfører seg slik at det er behagelig å være mamma og pappa. Det er mer kontroll enn kaos å spore i Bustehjemmet, og vi er takknemlige for at overgangen fra to til tre har blitt så mild. Sover godt gjør vi også. 

Han er et selvstendig lite vesen, som liker å klare sjøl. Tåteflaska styrer han for det meste på egenhånd, og brødskiva styres med ustø, men sikker hånd, rett inn i brødsaksa, som nå er i ferd med å utstyres med to tenner. Ser han noe han vil ha, så jobber han målbevisst for å nå det, og han har sine teknikker for å komme seg frem her i verden. Litt frustrert blir han når ting ikke går helt etter planen, men da lager han ganske kjapt en ny plan i stedet. Han har såvidt begynt å sitte selv, men liker det best om han får lov til å stå. Her skal det helst være full fart!

Smilet ligger stadig på lur, og han har et glimt i øyet som lyser av forventning når han skjønner at det er i ferd med å skje noe morsomt. Å dra sokkene saaakte av føttene, fremkaller latterkuler så vi voksne nærmest knekker sammen i latter selv, og å bli kastet høyt opp i lufta er omtrent like festlig. Busteliten blir slettes ikke behandlet med silkehansker på; han overlevde fødselen, så vi vet at han tåler en støyt. 

Han er en gøyal liten fyr, med humor, vilje og tillit til menneskene rundt seg. Et herlig lite menneske som beriker hverdagen vår med sin tilstedeværelse, og som vi er utrolig stolte av og glade i. Og i dag er han altså et halvt år gammel. Seks måneder føles plutselig så lenge, samtidig som det ikke er noen ting. Det er merkelig, det der. I dag skal han til fotografen slik at vi kan skape et minne av tiden akkurat nå. 

Og om et halvt år, så er han et helt år. Jeg syns det er litt fælt å tenke på, for tiden går så fort. Vi griper fatt i dagen i dag som best vi kan, men alle som er foreldre skjønner nok hva jeg mener. Én ting er i alle fall sikkert, og det er at de siste seks månedene har vært seks helt fantastiske måneder!

- Er du flink til å nyte livet i nuet? - 

 

, i det litt klissete hjørnet.