Påskens høydepunkt - bokstavelig talt

Det var en gang for lenge, lenge siden (minst hundre år siden faktisk), at noen av bygdefolket fant ut at "Hm! I dag er det førstedag påske, jeg tror jammen vi tar oss en tur opp på den høyeste åsen vi har her i bygda."

Til venstre i bildet synes min grønne tante. 

Hun har fått seg munnspill og øver iherdig til neste års opptreden.

Det syntes de tydeligvis at var en lur ting å gjøre, for året etter gjorde de det igjen. Faktisk gjorde de det året etter der igjen også, og siden har det liksom blitt en tradisjon. Nå vandrer bygdefolket opp til denne åsen hvert eneste år, på førstedag påske. 

Ja, til og med ordføreren hender det at tar seg en tur.

(Men ikke i år, da.)

Den siste stigningen er nokså heftig, og det er alltid et mål å se

fresh og topptrent ut (selv om svetten siler og man lurer på hvorfor i alle 

dager man gjør dette mot seg selv, år etter år) i det man krabber seg opp på åskammen, 

for så å hilse blidt god dag til de sambygdingene som allerede

har jogget opp litt tidligere på morningen. 

Noen finner det gjerne litt tyngre enn de andre, men vi henter

oss alltid raskt inn igjen.

Når man så når toppen og får tilbake pusten, er det tid for å skravle

og å oppdateres på siste nytt. Når ikke det er bålforbud, så vanker det alltid

en grillpølse eller to også. Og kan man ikke grille, så spiser man sjokolade, for 

hvorfor skal man gidde å stå opp tidlig for å gå på topptur dersom man ikke får

noe å bite i når man omsider når toppen?

Som man kan se til venstre i bildet her, er det lett å holde fasongen

når man er så sporty midt i påska. Vedkommende er forøvrig 

en slektning av meg.

Ja, selv Busteliten, som vi er hjertens enige om at ikke skal få søtsaker what so ever før han er minst femten, fikk til og med litt Kvikklunsj mens vi satt og så på utsikten. Disse sjokoladepølsene er jo så perfekte å sutte på for en liten kæll at det er jo rent kriminelt av Freia å lage noe som er så tilpasset for en liten trutmunn. 

For de som er nysgjerrige på hvordan Busteliten ser ut,

så kan jeg informere om at han er avbildet her, og befinner

seg i midten av bildet. Med sutt.

Når man omsider har fått skravla seg ferdig, 

spist opp all sjokoladen, drukket opp Soloen og begynner å bli tissatrengt,

ja, da begir man seg ut på hjemturen.

Bustemannen, klar for hjemturen.

Vel hjemme igjen, venter verdens beste lapskausgryte på oss ivrige turgåere.

Bestemor lager verdens beste lapskaus, og da gjør det ingenting om det er bålforbud og skralt med pølser i skauen. Vi talte tyve til middag i går, så hatten av for henne og bestefar som hadde ordnet i stand selskap til så mange. Vi koste oss!

Bustenellik selv, med fregner og pannelugg. 

Hadde jeg ikke allerede vært opptatt, hadde trolig mannfolka

ligget langflate etter meg, med en slik look.

I dag nyter vi den siste påskedagen innomhus. 

Ute regner det, og da passer det godt å ligge på sofaen og spise opp restene av påskegodtet. I morra er det tilbake til hverdagen igjen, og da nytter det ikke med rester i påskeegget. Det er fy-fy! Da er det dessuten ikke mye som minner om bygdeliv og skautur for denne jenta, men det kommer jeg tilbake til i morra. Ha en fin-fin siste feriedag!

Vi blogges!

 

P.S. Seigmenn-folket er det den krejsi tanta mi som har stått for. De skal jeg ikke ta æren for.