Bustenellik gjør ting Bustenellik kanskje ikke burde gjøre?

At jeg er av bondeslekt og hører ingen steder hjemme, men på landet, er ikke akkurat for en statshemmelighet å regne. I dag venter derfor store utfordringer for en enkel sjel fra de tykke skoger. Jeg skal til Oslo. All by myself. Det store spørsmålet er selvsagt: 
Hvordan i alle dager kommer dette til å gå? 

Jeg skal reise kollektivt, med buss til tog og tog til Oslo. Når (og ikke minst hvis) jeg kommer til Oslo, så skal jeg ta nok en buss, og for det har jeg helt hetta! Vil jeg klare å finne riktig bussholdeplass? Enda viktigere; vil jeg klare å komme meg på riktig buss? Og skjønner jeg når jeg skal av? Vil jeg omsider klare å komme meg tilbake til der jeg gikk på? Og vil jeg klare dette uten å ha tyllet nedpå en halvannen flaske rødvin for å stagge nerva? (Hvilket egentlig ikke er et alternativ, da jeg er forutseende nok til å forstå at det kan lede meg inn i trøbbel.)

Jeg priser meg lykkelig for en smarttelefon i veska, slik at jeg slipper å printe ut hele Norgeskartet fra gulesider.no før jeg drar hjemmefra. Jeg er privilegert utstyrt med retningssans, men har dog evnen til å rote meg fullstendig bort i storbyen. Da er det greit å bare kunne tøtsje seg inn på en fænsi æpp som kan guide meg opp og ned Karl Johan. Da kan jeg kamuflere hele turismen med at jeg skriver SMS og har innmari mange venner. Jeg har det nemlig for meg at dersom man har ryggsekk på ryggen, kamera rundt halsen og kartet i hånda, ja da er man et yndet mål for tjuvradder og småkriminelle fjortisser. 

Hvorfor jeg utsetter meg selv for storbyen på denne måten, kan dere selvsagt lure på. Faktisk så er det ganske så morsomt deg jeg skal, og jeg skal fortelle dere mer om det dersom jeg bare kommer meg helskinnet frem og tilbake (det tar jeg nemlig ikke som en selvfølge!). Jeg får reisefølge i form av et stykke tøy i morra, og jeg gleder meg veldig til det som skal skje. Elsker å være litt hemmelighetsfull!

Skulle noen av dere blogglesere fra Oslo slumpe til å se et tilsynelatende sinnsforvirret forvokst pikebarn med forskremte øyne og bustehår, som holder så hardt om veska si at knokene hvitner, så må dere gjerne ta kontakt, altså. Det kan faktisk hende at jeg trenger litt hjelp! Siden jeg først er i Oslo skal jeg ta meg tid til litt pleasure også, ikke bare business; er det noen butikker (utover Nespresso-butikken; må... ha... kaffe!) som jeg bare absolutt må besøke og ikke kan gå glipp av?

Vel, vel. Dere får ha en nydelig dag, folkens. Jeg må se å komme meg avgårde. Jeg antar at denne bønder i byen-fadesen kan føre til lattermilde bloggposter for en hel uke, så titt gjerne innom igjen. 

Vi blogges! 

Håper jeg.