Bustenellik i storbyen: Vel gjennomført!

Ja, nå er dere spente kan jeg tenke meg? Overlevde Bustenelliken i storbyen, eller hvordan gikk det? Jeg kan herved meddele at jeg overlevde, og det med god margin. Jeg kom meg på riktig buss hjemmefra, kom meg av på riktig bussholdeplass i byen, og fant togstasjonen. Ja, jeg fant til og med riktig tog! Første etappe vel gjennomført. 

Oslo S behøvde jeg i grunnen ikke bekymre meg så mye for; toget fant stasjonen helt selv, uten hjelp fra meg. Én ting er i hvertfall sikkert, og det er at Oslo S har lite til felles med Sesam Stasjon. Her er ingen Max Mekker til å bære bagasje, og ingen Leonora Dorothea Dahl som serverer nystekte vafler og solbærtoddy ved ankomst. I stedet er det en masse travle mennesker som løper hit og dit, og de tar ikke fem øre for å gå på deg i stedet for rundt deg dersom det kan spare dem for litt tid. Men! Jeg kom meg helskinnet ut derfra også. Andre etappe vel gjennomført.

Toget. NSB komfort til og med (fordi standardplassene var

utsolgt da jeg bestilte billett via sånn fancy æpp (jeg imponerer

meg selg - imponerer jeg noen andre?)). Med VG, Dagbladet

og Dagens Næringsliv.

Og så da. Så var det reisens kritiske suksessfaktor: Ville jeg finne riktig bussholdeplass? Riktig buss? Komme meg av på riktig sted? Og tilbake igjen? I Oslo? Svarene på det er ja, ja, ja, ja og ja. Jeg fant Jernbanetorget, og buss 54 mot Kjelsås ankom presis etter rutetabellen som jeg hadde sjekket dagen i forveien. Nevnte buss' femte stopp var, som jeg trodde, på Alexander Kiellands plass, og jeg kom meg av. Jeg fant adressen jeg skulle til på første forsøk, og jeg fant jammen tilbake til bussholdeplassen igjen da jeg var ferdig med ærendet mitt også. For en lykke og for et selvtillitsboost det var! Tredje etappe nesten gjennomført. 

For så skjønner dere, så skulle jeg finne riktig buss tilbake! Og nå skulle jeg jo ikke mot Kjelsås. What to dooo? Jeg forsøkte etter beste evne å lese rutetraseen som hang i busskuret, men der jeg kommer fra finnes det bare én buss med to stoppesteder, og det er barneskolen i den ene enden og ungdomsskolen i den andre, og dermed så har jeg ikke noe særlig med trening i å lese slike rutetraséfigurer. Samtidig var det en nedsløvet unggutt som forsøkte å føre en samtale med meg, og da ble det rent for mye å konsentrere seg om på én gang, selv for en multitaskingekspert av en småbarnsmor med ektemann, kattekrek og Volvo. Og så ringte Bustemannen, og så kom det en buss, og da bare forklarte jeg som så for Bustemannen "atte nå kommer det en buss, og jeg hopper på den! Jeg ringer deg opp igjen dersom du må hente meg på Lillehammer." Klikk.

Rændåm busser i Oslo. 

Snikfotografert fra et vindu i annen etage.

Så der befant jeg meg altså. Midt i Oslo. På en buss. Som jeg ikke visste hvor kom fra, og som jeg ikke visste hvor skulle. Jeg var rett og slett klin gæren, for normalt ville jeg ikke engang ha... ha... Det likner rett og slett ikke meg å ta slike sjanser! Jeg, som sjekker rutetabellen fjorten ganger bare for å være sikker på at den bussen (som går hvert femtende minutt uansett) kommer akkurat når jeg tror den skal komme. Vel, i såfall da: "Neste stopp er: Jernbanetorget!" pep den mekaniske stemmen over bussens høytalere. Tredje etappe vel gjennomført. 

Moralen er: Det ordner seg for snille piker fra landsbøgdæ! 

Undertegnede gjorde selvsagt mer enn å rælle rundt i buss hele dagen. Hun gikk også til anskaffelse av forklaringsproblemer ovenfor husbonden. Vil dere høre mer? I morgen kommer det et litt annerledes innlegg, men fredag kommer fortsettelsen av Bustenelliks reisereferat. 

Vi blogges!