Full fres og fjørkre

Det er full fres i Bustehjemmet for tiden. Helga nærmer seg med stormskritt, og da skal det feires tre dager til ende at jeg begynner å trekke på åra. Fredag kveld innvaderes huset av skravlete og lattermilde jenter (stakkars Bustegutta), lørdag står familien min på døra for å få pølser og kaker, og søndag møter svigerfamilien opp for å spise opp restene slik at huset er fritt for fristelser på mandag. Hørte jeg stress?

Logistikken er nøye planlagt og timeplanen plotta, for å få geleen stiv og pølsene varme til riktig tid og for så vidt også på riktig sted. På økonomistudiene lærte vi om Just in Time (JiT), og det er det prinsippet som nå følges til punkt og prikke. Aller helst skulle jeg overlatt det meste til tilfeldighetene, men når tilsammen 24 mennesker og en baby skal mates og underholdes i løpet av tre dager, så er det ikke risken verdt. Kall meg gjerne kontrollfreak, men jeg føler det greit å ha såpass med oversikt at ikke muffinsrøra havner i støvsugerposen, og at pølsene ikke serveres med malte mandler som topping. Og tro meg; det kunne fort gjort hende her i huset. Eller... egentlig ikke.

Akkurat det der med å underholde babyen er et kapittel for seg om dagen. Veslekæll klør i gummene halve dagen, og er sinna fordi det klør. Det later til at ingenting funker, og avledningsmanøvrene varer kun i korte øyeblikk. Pekefingeren min må jeg, om dette fortsetter, klare meg uten, for bitering gidder vi hvertfall ikke. Pekefinger derimot; alle tiders snacks altså! Nam-nam!

At kattekreket i tillegg er inne i en heftig kaste-opp-hårballer-gud-hjelpe-meg-overalt-periode, gjør ikke akkurat arbeidsmengden mindre, but hey! Etter all sannsynlighet har jeg antakelig bare meg selv å takke, for det stakkars dyret har som oss andre gått og inhalert fjør nå i snart to uker . I forbindelse med fastelaven forsøkte jeg meg på et lite DIY-prosjekt av typen Gjør FOR ALL DEL IKKE Dette Innendørs. Jeg gjorde det selvsagt innendørs. "Har du slakta ei multikulturell høne, eller?" spurte Bustemannen da han kom inn døra. "Nei." Etter først å ha klippet med meg halve bjørkeskogen hjem fra en trilletur i stiv kuling, fjonget jeg det opp med fargerike fjør, og vips: Et stykk fastelavensris til å ha på trappa, en stykk Bustenellik som så ut som en hippiegakk-gakk, og et stykk hus fullt av fjør. Note to self: Gjør dette UTE neste år. Live and learn og bla-bla-bla. Neste år kommer jeg garantert til å sitte på stuegulvet og gjenta suksessen. Men det ble fint på trappa, da.

Nå er det imidlertid tilbake til et annet prosjekt: to-farget gelé. Enten kommer det til å fungere som bare rakker'n, bli bloggifisert og applaudert, eller så må jeg iverksette plan B. Den planen eksisterer imidlertid ikke, så da har ikke dette prosjektet noen andre alternativer enn å bli en suksess. 

Nå er det like før bloggen har 200 følgere, og jeg sitter her og lurer på hvordan i alle dager det har gått til. Moro er det i alle fall, og velkommen til dere som er nye! Hyggelig om dere legger igjen et spor også, slik at jeg ser hvem dere er og kanskje kan jeg oppdage noen nye blogger også? (Og hadde jeg vært tilhenger av smileyfjes i tide og utide i en lengre og liksom-seriøs tekst, hadde jeg proppa dette avsnittet fullt!)

Back to work.  

Ha en fin-fin torsdag!