Bajseblogging

Dette er et innlegg som utelukkende skal handle om bæsj. Det skal ikke handle om en hvilken som helst bæsj da, men den bæsjen som ligger på hodet til den lille muldvarpen! Bæsjen på hodet til herr Muldvarp har også tidligere vært omtalt HER på Bustebloggen, men da i en mer refererende og analytisk form. Nå skal bæsjen omtales i pur begeistring. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å digge bæsj, men livet overrasker stadig. 

Siden sist, har vi gått til anskaffelse av en norsk versjon av boka, Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Med stor iver har det vært høytlesning for Busteliten opptil flere ganger, og mamma'n ler like høyt. Hver gang. (Enkel humor?)

Da jeg tidligere i vinter kom over en lydbokversjon, var jeg solgt på flekken. Lydboken var jo liksom ment for å underholde Busteliten så snart han ble stor nok til å le av bæsj (det gjør han forsåvidt allerede, men det er mer av skadefro enn noe annet), men det er en reell fare for at lydboken vil være utslitt lenge før Busteliten skjønner hva som egentlig er så morsomt med bæsj. Eller bommelibom da, som harepusen insisterer på å kalle det. Man kan jo ikke gå rundt å si bæsj hele tiden! Harepusen, for eksempel, kunne aaaldri tenke seg å si bæsj.  

Greia er nemlig den, at Bustelitens mamma finner lydboken så hysterisk festlig, at hun hører på den igjen og igjen og igjen. Jeg går rett og slett ikke lei! Selv Bustemannen kan finne på å le av denne lydboken, og han er ikke akkurat i besittelse av samme, barnslige humor som sin viv. Lydboken er teaterversjonen av boka, og med lydeffekter, stemmebruk og fengende sanger, er den rett og slett en fest å høre på. Jeg ler så jeg gråter av den rosa stinkefisegrisen som synger så varmt om fredagenes fisefest. Og av den vesle muldvarpen som priser seg lykkelig over at det ikke var kubæsj han ble truffet av, for da hadde han trolig - i følge ham selv - druknet.
  

Bæsj har helt enkelt aldri vært morsommere (og jeg kan garantere at det ikke er morsomt når man må håndtere den selv, og Busteliten syns det beste tidspunktet for den slags er fem minutter før pappa svinger inn i gårdstunet etter endt arbeidsdag), og jeg kan ikke annet enn å anbefale denne bæsjen på det varmeste. Og det morsomste av alt: Busteliten har muldvarpen i bamseversjon også. Med bæsjen på hodet! (Uten lukt da, selvsagt.) Er det vi som er litt spesielle her i Bustehjemmet, eller er det faktisk slik at bæsj er morsomt? 

Ler du av bæsj?

    

 

som er nominert til Årets Fjaseblogger. Stemme kan du gjøre HER.