Bæsjen – hvem gjorde det? (Advarsel: Til dels sterke bilder for sarte sjeler!)

Jeg er en ekte leseHest, og har en stor fascinasjon for bøker. Jeg er imidlertid opptatt av bokens tittel, og det er gjerne tittelen som er avgjørende for hvorvidt jeg fatter interesse for en bok eller ikke. For noen år tilbake, så jeg en bok med tittelen ”Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans”, og jeg kjente at det ville jeg gjerne vite også. Jeg fikk meg likevel ikke til å kjøpe boken; jeg syns liksom det var for ille å kjøpe en barnebok til drøye hUndrelappen bare for å finne ut hvem som hadde plassert ei ruke på toppen av hodet til Mr. Muldvarp.

Årene har gått, og med jevne mellomrom har jeg tatt meg i å undres over muldvarpens skjebne som toalettsubstitutt. Hvem var egentlig synderen?

For et par-tre uker siden var vi på UNO-kveld hos våre favorittNaboer, og plutselig fikk jeg se en kjent bok ligge under bordet, dog i dansk versjon. Heldige meg fikk lov til å låne med meg husets ettårings bok hjem. Endelig skulle jeg finne ut hvem som måtte bæsje!

Jeg sparte boka til jeg hadde en ledig stund, tente levende lys og krøp godt til rette i sofakroken med pledD og det hele. ”En dag, da den lille muldvarp stak hovedet op af jorden for at se…” Jeg følte meg på nett med hovedpersonen med én gang, nærsynt som han var stakkar. Jeg leste side opp og ned, mens spEnningen var til å ta og føle på. Ikke var det dua, og ikke var det haren. Heller ikke var det fluene. Og jammen, tror dere ikke at det var Hans Henrik som hadde bæsja? Den frekkasen!

Min kjære nabo mener at boken fremfor noe handler om ekskrementer, men jeg vil tørre påstå at her må vi dykke dypere enn som så. Jeg tør faktisk driste meg til å si at Hans Henrik har dårlig oppdragelse, og siden de fleste lider under mangel på sådan, har han det sikkert ikke så bra hjemme. Sett i lys av dette, må vi jo kunne ha en viss medlidenhet med stakkars Hans Henrik, men det hjelper jo ikke den traumatiserte, dog handlekraftige, muldvarpen. Er det riktig at noen bare skal tillate og la seg tråkke på fordi andre har det verre? Personlig tror jeg at det er viktig at muldvarpen ikke blir smittet av ”snill pike”-syndromet (særlig siden han er gutt), og at det derfor hadde vært på sin plass om han fikk mulighet til å bearbeide hendelsen. Vi har her en sak med mange sider, så jeg åpner for debatt nederst i innlegget.

Rent avslutningsvis vil jeg bare ha sagt at ”Muldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsjet på hodet hans” er en god og underholdende bok med god flyt i handlingen. Det skjer noe hele tiden, liksom. Dårlig med daudpunkter her altså. Hvorvidt den tilfredsstiller kunnskapshungeren hos de over tre er uvisst, men jeg vil anta at det beror på hvorvidt man er bevandret i skog og mark eller ikke. Så, tilbered en god kopp kakao, sprut på med krem og sett dere godt til rette i sofakroken og pløy igjennom. Det burde være gjort på en fem minutters tid.

P.S. Hvis du ikke gidder å lese boka, og lurer på hvem Hans Henrik er, så kan jeg røpe såpass som at svaret er gjemt i teksteN.