Dåp: Tema

Som jeg fortalte i forrige innlegg, så var det ideen om bordkortene som på mange måter avgjorde temaet for dåpsfesten. Nå vet jeg ikke hvor vanlig det er å ha et tema for en dåpsfest, men det ble det i alle fall i Bustelitens. Det er jo viden kjent i både vår og resten av familien sin omgangskrets, at føttene hans var og er gigantiske. I motsetning til de fleste andre babyer, som starter med størrelse 12-13, så gled Busteliten rett inn i størrelse 16. Med sine 55 cm og 4 670 gram, var han jo en stor pjokk i alle fall, men det er liksom føttene hans alle har hengt seg opp i. Det var jo også de som fikk pryde forsiden på invitasjonene, og med sokker som bordkort...

Temaet måtte jo bli... føtter! I det tanken slo meg, kom ideene på løpende bånd, og slik ble det altså til at føttene fikk stå i sentrum i Bustelitens dåpsfest. Jeg syntes i grunnen det passet nokså godt, og jeg kom til å tenke på denne historien om Fotsporene (klikk på bildet for å få det større).

 Jeg synes historien er en god påminnelse om nettopp hvorfor vi døper barna, og for oss betyr dåpen noe mer enn bare en hyggelig tradisjon. Busteliten er dessuten så heldig, at han har mange mennesker som kan være med å sette sine fotspor i sanden sammen med ham. Det er mange mennesker som kan være med og gå sammen med ham gjennom livet, og det vil han forhåpentligvis forstå betydningen av bare han blir stor nok. For å minne gjestene hans på hvilken viktig rolle de har i livet hans, lot vi bildet dere ser over få være den lille hilsenen som lå i hvert bordkort.

Temaet lot vi forøvrig komme til syne gjennom borddekkingen. Det ble servert koldtbord å spise, og ved hver kuvert plasserte jeg en fot. Jeg brukte min egen fot som mal, og tegnet på den samme kartongen vi brukte til invitasjonene, klippet ut, og knøt et satinband rundt. Enkelt, men effektfullt. Rent praktisk kunne også gjestene legge fra seg bestikket på denne foten når de skulle reise seg for å ta mer mat; på den måten sparte vi bordduken for vanskelige flekker.

 

Bordet ble dekket i hvitt, blått og sølv/grått, og dette gjenspeilet seg også i de flotte blomsterdekorasjonene vi fikk laget. Selv om blomstene var de samme, så var det én av blomsterdekorasjonene som skilte seg litt fra de andre likevel. Da jeg ble døpt fikk jeg nemlig denne lille dumperen, også den gang med blomster i dumperkassa. Den var riktignok en anelse mer rød den gangen, men tradisjoner må bringes videre, og til Bustelitens dåp fikk jeg fylt dumperkassa med blomster på nytt. Er den ikke søt?

Og husker dere at jeg fortalte om en liten detalj som liksom gjorde prikken over i'en ved borddekkinga? Ser dere alle de små "prikkene" i forskjellige blåtoner? Kan dere huske knappene på invitasjonene? De små "prikkene" er knapper som er strødd tilfeldig utover bordet. De kommer ikke så tydelig frem på bildet kanskje, men de gav en veldig fin effekt, og bidro liksom til å gi bordet litt mer liv. En smule uoriginalt muligens, men det gjør da ikke noe?

Bustelitens ene fadder og jeg satt en hel kveld og klippet ut små Bustelitenføtter i blå kartong. Disse la jeg over salongbordene der vi skulle drikke kaffe. I mitt hode var dette veldig fint, og jeg var veldig spent på å se hvordan det ville fungere på ordentelig da vi dekket bordene fredag formiddag. Og - det funket (syntes jeg, da)!

Sammen med Norgesglass med tulipaner i og hvite lys i sølvlysestaker, ble det hele ganske lekkert. Satinbandene som er brukt på Norgesglasset og lysene, er de samme som på dåpskjolen. Jeg syntes det var en fin detalj og kunne ta med i pyntingen. Dåpskjolen, som dere så vidt kan skimte på bildet, skal dere få se nærmere på siden.

Dette innlegget har blitt lenger enn langt allerede, så jeg er imponert om du har hengt med helt hit (litt rotete har det visst også blitt). Så, for ikke å gjøre det enda lenger, sparer vi resten av føttene til neste innlegg. Føtter spilte nemlig hovedrollen i en overraskelse som ble gjort i stand til Busteliten også, men mer om det senere altså.

So long!