Kvelden før kvelden

Jeg tar av meg bunadslua for alle dere som har funnet tid til å være aktive bloggere nå i desember. Det har ikke jeg fått til. Men, nå er julegavene utlevert, kakene i boks, og det selvhogde juletreet fra skauen til bestefar står ferdig pyntet i stua. Vi måtte riktignok demontere lekegrinda til Busteliten for å få plass til treet, men Busteliten leker like fint på gulvet, så det går bra.

På stuebordet vårt står den peneste julepynten jeg vet om, og jeg er helt betatt av lysengelen jeg har arvet etter mamma. I sin tid kostet den 79 kroner, og jeg har minner om den fra tidlig barndom. Den får litt særbehandling, så vi får håpe at de andre juleenglene ikke blir misunnelige.

Jeg skulle så gjerne vist dere absolutt all julepynten vi har her i Bustehjemmet, for jeg syns det er så mye fint, og det er mange minner knyttet til det meste. Julekrybba mi er jeg spesielt stolt av. Jeg hadde lenge ønsket meg min helt egen julekrybbe, og så! Julaften morgen da jeg var elleve år, våknet jeg opp, og i fotenden av senga lå det en stor og tung pakke. Hyssingen var knytt fast i luke nummer 24 på pakkekalenderen min, og inni den store pakka fant jeg den flotte julekrybba. Gjett om det var en Bustenellik som var stolt og glad!

På hemsen har det med tiden flyttet inn en nisse, og selv om nissen neppe var i Betlehem for to tusen år siden, så bor den der like fast. Helt når den flyttet inn er uvisst, men jeg har liksom ikke hjerte til å kaste den ut heller.

Det er litt ekstra stas med jula i år, for det er jo Bustelitens aller første jul. Enda mamma'n både forteller og synger om julenissen både titt og stadig, har han neppe fattet konseptet helt enda, men jeg har konkludert med at han likegjerne kan høre om nissen i år som neste år. Hvis han aldri får høre om nissen, vil han jo aldri få vite hvem nissen er, og da kan han jo likegodt få høre om nissen med det samme!

Juleaften skal feires på godt, gammeldags vis hos bestemor og bestefar i hjembygda. Jeg vokste jo opp i samme hus som dem, og ingenting er som julen i barndomshjemmet. Når klokka blir fem og julen ringes inn, skal bestemor og jeg ut på badet. Om vinden blåser riktig vei, kan vi høre kirkeklokkene fra kirken i nabobygda, og det blir liksom ikke ordentlig jul for meg hvis ikke jeg har fått sitte på vaskemaskinen til bestemor og høre jula ringes inn. Når bestemor og jeg har hatt vår lille tid på badet, samles hele familien, fjorten med stort og smått, til deilig julemiddag. Som jeg gleder meg til bestemors ribbe!

Og så er det den berømte oppvaska da, før vi kan pakke opp gavene. Nysgjerrigheten i år er stor, for hva er det som kan ligge i de mange pakkene som Busteliten har fått? Mest spent er jeg på den gaven han har fått av "fille"søskenbarnet mitt på fjorten, for den var helt uventet, og det varmer litt ekstra og vite at han har plukket den ut helt selv (hvilket jeg faktisk syns er ganske imponerende av en fjortisgutt!). Bustemannen har også vært fryktelig hemmelighetsfull nå i desember, og har virket veldig fornøyd med egeninnsatsen. Det hadde han også all grunn til å være, men jeg tror ikke han legger kvitteringen for gaven i bunnen av regningsbunken som jeg har ansvaret for neste år... Surprise, surprise!

Nå har julefreden omsider senket seg over Bustehjemmet, og jula kan bare komme. Det har vært en stressende dag, men i kveld skal vi bare kose oss i sofaen foran TV. Tradisjonen tro blir det hjemmelaget pizza, Grevinnen og hovmesteren, en julefilm og masse godis. I ovnen brenner det godt, og kanskje varmer vi noen smultringer på toppen av den i løpet av kvelden også? Nå er i allefall Busteliten vel i seng, så får vi se hvor lenge det varer. Helt til slutt vil jeg bare få ønske alle dere som er innom Bustebloggen min en riktig god og fredelig julehøytid! Kos dere masse med de dere er glad i, god mat, gaver og fridager - og send en liten tanke til alle de som ikke har det så bra.

Julebusteklem fra